Min plan for dagen var som følger:
• Stå opp litt tidlig, spise frokost og ringe pappa
• Gå ned til sentrum, kjøpe Violeta Violeta Vol. 1, Kaizers Orchestra sitt nye album
• Spise brunsj på Food Story i Løkkeveien
• Se Fangene på fortet
Alt på listen er gjennomført, med unntak av at jeg ikke fikk svar når jeg ringte pappa. Food Story serverer en perfekt søndagsbrunsj med godt selskap, og jeg liker den nye søndagstradisjonen. Jeg, som ikke var fyllesyk i forhold til diverse andre rundt bordet, fikk valuta for pengene, og spiste kontinuerlig i tre og en halv time. Så etter noen pannekaker med bacon og sirup, roastbiff, wok, brownie og fruktsalat, gikk turen hjem igjen med mitt nye album godt plantet i hånden. Herlig! Siden noen luringer der ute har sendt over en bølge til meg med whiskystemme, røykhoste og en litt varm panne, valgte jeg å sovne til filmen ”A walk to remember” når jeg kom hjem. Dette skal visstnok være tidenes jentegrinefilm, men ingen tårer her i gården. Enten er jeg følelsesløs, eller så er filmen faktisk litt dårlig. Jeg stemmer for sistnevnte. Og ja, jeg så om igjen de delene av filmen jeg sov meg gjennom første gang. Heldigvis lå Violeta Violeta på mitt nattbord da rulleteksten kom, og mitt fantastiske PC-stereoanlegg fikk kjørt seg litt med noen Jærensanger. Til tross for lyden, var albumet bra, men som alle andre albumer av Kaizers Orchstra, trenger jeg litt tid før det blir en hjerteknuser.
Fangene på fortet brakte gamle gode nostalgiske minner fra tiden 1993 – 1996, og det var nesten like bra som jeg husket. Programlederen Daniel Franck er jo heller ikke feil for at programmet skal få noen ekstrapoeng.
Min kjære PC har dessverre i løpet av de siste månedene ikke helt forstått at virus ikke er noe å spare på, og den har nok bare noen uker igjen av sin levetid. Jeg trenger ny PC, ikke Mac alle epleelskere, men ny PC. Jeg ønsker meg en med CD-rom, grei lyd, liten og lett, kan godt være litt fin å se på, ha god batterikapasitet og like lange turer langs Solastranden. Noen forslag på ny PC? Jeg vil nevne at PC-en min er ganske allright, og har tatt vare på et veldig hyggelig virus som til tider gir meg stormende jubel og applaus. Jeg lurte litt første gangen da jeg kom inn i rommet, og PC-en ga meg jubel og applaus, men er nå egentlig bare takknemlig for denne gesten. Det er jo ikke som om noen andre gjør dette når jeg entrer rommet. Takk, kjære PC. I løv u 4ever!
Nå er det Mr. Bean som står i fokus, og han er jo en tidløs klassiker, spør du meg. Da takker søndagen og undertegnede for oss, og er klar for en perfekt mandag i morgen. Elfunk kommer tilbake til Oljestaden, og det ryktes om homemade sushi! Jumjum! Håper din søndag kan måles med min!
