Kom mai du skjønne milde.

Bømoensesongen aka barføttsesongen er i gang, og sist uke reiste jeg opp til Bømoen for å få opplæring i resepsjonen der, og nyte den gode stemningen. Det var en flott uke, og til tross for litt dårlig vær, var stemningen på topp og det var bare store smil å finne. Men siden jeg er midt i eksamensforberedelser, måtte jeg snu snuten hjem mot Stavanger igjen på søndag, for å få unnagjort litt skikkelig lesing til eksamen, og ikke minst for å feire 17.mai.

Jeg er jo veldig nasjonalistisk av meg, i alle fall på nasjonaldagen som ble feiret på den aller beste måten i går. Mitt første blogginnlegg var jo faktisk en hyllest til 17.mai! (http://camilla-blogger.blogspot.com/2009/05/syttende-mai.html) Og i går var dagen endelig her, nok en gang, og nok en gang skulle den feires! De vakre og flotte vertinnene Mari, Charlotte og Agusta inviterte til Champagnefrokost tidlig på nasjonaldagen, med mye god mat og drikke. 16.mai forårsaket at halv stang og hel stang kom litt sent, men til slutt var alle samlet rundt bordet i finstaken, og det ble den beste frokosten jeg noen gang har vært med på! Alle var i godt humør (kanskje det har noe med de 8 sprudlende flaskene som ble delt på de 13 sprudlende som var tilstede), og 17. mai var offisielt i gang!



Etter hornmusikk rundt bordet, “burn, burn, etter burn og etter burn” – Frøken Elfunk, herrenes og damenes tale var talt, frokostbordet var tømt for mat og Champagneflaskene tomme, reiste bråketoget ned til sentrum, og plasserte oss godt til rette på Sjøhuset Skagen. Her visste vi at vi ville finne verdens beste servitør, Valdimar. Han passet på at ingen hadde tomme glass, og hurra-stemningen varte og rakk, og latteren klang pent med nasjonalsangen hele dagen.

Nasjonaldagen betyr jo overhodet ikke at enn skal oppføre seg respektabel. Det har i alle fall ikke jeg lest noen plass, og etter noen glass med vin, var det veldig enkelt å oppføre seg etter eget ønske. Slapp av mamma, jeg gjorde ingenting som du ikke trenger å være stolt av, men som vanlig klarte din vakre, snille engel som snart får vinger, å drite seg litt ut.
Det er jo en ny liksom-kul greie som alle skal drive med i tider og utider for tiden. Dette heter planking, og jeg regner med alle har fått det med seg, siden ingen visste om hva planking var, før alle medier begynte å advare oss mot å gjøre det. Men i alle fall, etter å ha sett noen planke mellom oppstillingen til forsvaret, og Elfunk planket på bordet vårt inne på Skagen (takk gud for at vi kjente Valdimar, ellers hadde vi nok blitt kastet ut før vi hadde fått satt oss ned), skulle jeg planke veldig pent og pyntelig oppå sten sitteplassene/gjerdet(?) langs bryggen, der hele bryggen i Stavanger kunne se meg, mens Elfunk skulle ta bilde. Og der skjedde det som jeg trodde var fysisk UMULIG at kunne skje. Bunadskjøret mitt som veier ca. ett tonn, ble løftet opp av vinden og la seg fint over ryggen og hodet mitt. Og siden jeg ikke skjønte at dette her var mulig, og ikke skjønte hva som forgikk før rumpa mi ble kald, fikk jo sånn cirka alle som satt og nytte en kald pils langs bryggen dette med seg. Snakk om familiefeiring! Jeg beklager på det sterkeste for dem som har blitt fornærmet for denne blottleggingen på selveste nasjonaldagen, men shit happends. 90 % fikk nok seg en god latter, så vær så god til dere!

Dette er per dags dato det pinligste som har skjedd meg! Sist jeg tabbet meg ut så fullstendig, var når jeg var 10 år, og prompet inne på JC når jeg egentlig bare skulle nyse. Så det var vel på tide med en ny tabbe som jeg kommer til å huske de neste tretten årene. Håper alle som var tilstede satte pris på min lille mooning, og jeg sender herved stafettpinnen videre til neste mann eller kvinne som føler for å videreføre denne flotte trenden. Jeg veit at rompa mi er heit, men andre må gjerne få lov til å vise sin neste gang. Planking er ut, mooning er inn.

Det ble uansett en herlig dag, med mange av det aller, aller beste til stedet. Dette er den flotteste syttende mai-en jeg har vært med på, og jeg takker og bukker til alle som gjorde dagen i går så flott. Dere er meg fantastiske!

Til alle som jeg ikke fikk æren av å treffe på i går, gratulerer jeg dere i dag med overstått for en flott nasjonaldag, og håper alle hadde en minneverdig feiring.

Syttende mai

Det finnes vel ingenting mer naturlig enn å starte en blogg på selveste nasjonaldagen, og ønske alle Norges beboere, gratulere med dagen! Eg er nå i Norge, ser mot solen, nyter utsikten på de norske fjell, den flotte Etne fjorden og alle smilene ansikter kledd i nasjonaldrakten med en is (eventuelt flagg) i hånda. Syttende mai er definitivt en av favoritt dagene mine i løpet av et år. Det er lyd, feiring, norske flagg som veiver i vinden, hånden på hjarta når nasjonalsangen synges, lek og moro, 17 is på en dag, lapskaus og ikke minst møte mange kjente og kjære. Ankomst som turist til Norge denne dagen må være fantastisk! I alle fall hvis vi er så heldige at sola kommer med en visitt, og bjørka får en enda finere grønnfarge enn vanlig.

Vi er kledd i nasjonaldrakten i dag. Om det er bunad, (hopp)dress eller vårkjole, lyser gleden over å bo i et av verdens beste land i våre ansikter. Spesielt ser jeg det på ”den eldre generasjon” som bærer minner jeg forhåpentligvis aldri kommer til å få, fra den perioden der vakre Norge ikke kunne feires, og grunnloven vår ikke stod like sterkt. Med stor respekt og stolthet denne dagen bærer eg det norske flagget med ære, med Max Manus filmen friskt i minnet.
Til tross for at Jeg bærer det norske flagget hver dag på jobb, er det noe spesielt akkurat i dag. Det norske flagget, tegnet av vår kjære Herr Meltzer i 1821, representerer unionene med våre kjære naboer, Danmark og Sverige. Men det viser også til at Norge i 1814 ble en egen stat, med demokrati og vår egen grunnlov. Jeg kan tenke meg at det var stort å se det norske flagget uten splitt og unionsmerke ble heist for første gang i 1905. Flagget mitt er i dag strøket, Rogalands bunaden er på, og mitt takknemlige smil for at Norge faktisk er et land i verdensklassen, både når det gjelder velferd og natur, faller naturlig på plass.

Ja, vi elsker å synge Norges sanger. Spesielt Ja, vi elsker dette landet, som har blitt sunget så mye at vi helt har glemt Sønner af Norge som er vår offisielle nasjonalsang. Bjørnsons flotte vers og strofer, der Sverre taler Roma midt imot, har i alle fall ikke talt Norges befolkning midt imot. Korpsene spiller opp til sang og Buekorpset i Bergen trommer. Jeg vett at Buekorpset er til misnøye hos mange. Jeg har selv vært vitne til en flott mann med ropert, springe etter Buekorpset i Bergens smale gater ved Hanens gaulende rop klokken seks om morgenen, for å fortelle om akkurat denne misnøyen. Men i dag syns jeg de skal få lov til å tromme så trommestikkene fyker, mens Russen roper friheten velkommen. Det er jo syttende mai!

Alle som kjenner meg, vet at jeg er en stor entusiast for feiringer som jul, påske, bursdager og andre hyllende dager. Men det som gjør at syttende mai er en av favorittene, er nok det faktumet at det betyr vår. Det er grønt, det er glade og ville kyr på nabojordene, nyfødte dyr av alle arter, fugler som lærer å fly og kvitre, utepils, lyse kvelder med skyggelagde fjell, forelskede smil – glade smil, brente koteletter, sommeridyllen nærmer seg med telt og luft under vingene, og sist men ikke minst løvetannen. Gult er og blir kult, folkens. Jeg husker den dag i dag min ekstremt store fascinasjon over løvetann, og min store forargelse når jeg måtte gå langs skoleveggen å røske og rive bort løvetannen for å gjøre det pent til syttende mai feiring. Først er den gul, og så kan du blåse på den så den reiser av gårde til fjerne steder med vinden. Jeg kunne til og med legge stilkene i vann, for så å se at det ble til nydelige kruseduller jeg helst ville feste både på klær og i håret. Det er nok og grunnen til noen av det mange flekkene som kom på mine hvite klær som aldri gikk bort i vask, til tross for store mengder med Blenda Hvitt.

Salutten er i dag avfyrt, dagen blir feiret, toget er gått og sangene blir sunget. Bjørkekvister blir tørket i sola, mens solo isen blir spist når hesteskoen kastes og pilene treffer blink. Talene er ferdigtalt, og det gjenstår nå bare å huske denne dagen resten av året. Huske å hedre og respektere de som har elsket Norge så høyt at vi i dag har et fritt land.
Håper alle har hatt en flott nasjonaldag, både i lufta, i toget, på jobb og alle andre fine plasser.

Gratulerer med dagen, Norge, og tre ganger HURRA, HURRA, HURRA!