Eg har navnet på de involverte

Jeg skal innrømme en ting etter helgens begivenheter. Oslo er ikke så ille som jeg en gang syns. Det betyr ikke at jeg liker Oslo, men Oslo begynner å se bedre ut. Dette har nok med det herlige t-skjorteværet, den fine utevinen og det gode selskapet å gjøre, men Oslo skal få et smilefjes i margen for leveringen av seg selv i helgen.

Jeg ankom Oslo på fredag, og reiste rett ut til en av verdens beste tanter, for middag og rødvin, før Oslo og SSS tok meg godt imot på lørdags formiddag. Grünerløkka er visstnok “The place to be” når solen skinner, og vi stakk til en av Oslos lengste bardisker og fant den forsvunnede nordlendingen. Sannheten om falske Paris Hilton-solbriller (finnes det?), allergier som dukker opp når du vil ha fullt utbytte av diettpenger, og innrømmelsen om at enn trenger faktisk ikke drikke Cava – det funker fint med hvitvin og øl, kom frem, og stemningen for kveldens konsert var ladet. Konserten som stod på agendaen for kvelden, var guttene fra Vestlandet, nemlig Kaizers Orchestra.


Ruter, kreppet hår og rødvinssmil var temaet for anledningen, noe som kanskje kommer frem på bildene under. Sindre er fotografen, og ba fint om drømmescenario “Jenter har putekrig i sengen” (dessverre ikke i undertøy denne gangen), og fikk selvfølgelig det. Jeg er ikke helt sikker på om vi er på samme stadiet som “Victoria Secret modeller hopper rundt i dyrt undertøy og slår hverandre lett med puter”, men det er jaggu ikke langt ifra.


Konserten. Den burde fått sin egen bok. Den kommer på DVD, og jeg gleder meg. Dette var tidenes konsert, og som Aftenposten skrev: “De satte fyr på scenen, bokstavelig talt!”. Det var rocking, oljefat, bilfelger, omping og et leven av det sjeldne på scenen. Spektrum fikk til og med lyden til å funke denne gangen, og timene gikk fortere enn det burde fysisk vært mulig. Konserten var plutselig slutt etter 10 minutter med allsang, fra de siste linjene i Die Polizei. Kaizers hadde gått av scenen, men et fullsatt Spektrum ville vel hylle Norges desidert beste liveband. Fy fabian, det finnes ikke annet å si, enn: Kaizers – vi møtes igjen!


Jarle Bernhoft var forresten fremme og varmet opp scenen, han burde kanskje ikke fått sin egen bok som Kaizers, men i alle fall sin egen konsert. Det var fine toner, og en rockabilly kul type på scenen.

Nerder og sosser på tur:
- “Eg må jo ikkje drikke Cava.” (Det skal sies at dette er det mest sossete jeg har hørt blitt uttalt i samvær med denne gjengen)
- “Kvifor tok eg ikkje Oslo-guiden på tysk, då kunne eg jo øvd meg litt!”
- Opplæring av anonym, i hvordan du utfører en perfekt fake wake up, hvis du befinner deg i et rom hvor folk ikke har fått med seg at du er tilstede, og begynner å tusle halvnaken rundt i rommet

Hvordan du ikke skal oppføre deg på konsert:
- Lage dine egne melodier, og synge på andre deler av teksten i forhold til sangen og teksten som blir sunget. Serr.
- Hallo! Jan Ove Ottesen står i bar overkropp på scenen, hvem prøver du å lure? Tror du at du har noe å komme med..? Serr.


- Vær så snill, jeg er 160 centimeter, det er lite hyggelig når du sitter på ryggen til kompisen din for å kunne se bedre. Føkk åff.
- Ta bilder sammen med så kalte a-liste kjendiser fra Norge. Wiwiwiii

Har ingen god avslutning på skrivet, men avslutningen i Oslo var kingkung med rødvin, akerbrygge og nok en gang - god stemning. Helgen var perfekt. Oslo var godkjent. SSS rocker. Kreppet hår er nesten like kult som Christer Falck (hahaha, “Hva? Det er vel ikke pinlig å ta bilde sammen med meg, vel?!”, som om du er en a-liste kjendis!)



Krepping av hver eneste hårstrå. Vi var kulest på konserten. Grantert.

Rumpesprekk.



Fred og krig og alt det der.

Café Elfunk og andre fantestreker.

Som regel synes jeg de fleste dagene i løpet av en uke er ganske så bra. Det har nok med at jeg er så heldig å ha fantastiske mennesker rundt meg hver dag, og jeg er rett og slett alltid i godt selskap. Men jeg vil allikevel si at helgen som var, bestod av noen dager som var litt ekstra bra. Ordet perfekt var nok en gang hyppig brukt både av meg, og de rundt meg. En helg fullt opp av god stemning, og bare positivt ladet ord. Fantastisk! Og du, som en heldig leser, skal selvfølgelig få ta del i helgens glade eventyr.

Siden undertegnede og Elfunk bestemte seg tideligere i uken for ikke å havne på fest i helgen, måtte vi lage andre spennende planer. Kreative som vi er, var selvfølgelig ikke dette noe problem.
Helgeplanene holdt seg stort sett til planen, og på fredag mekket Elfunk til sushi i Casa Del Elfunk.

Elfunk har tatt de syv obligatoriske årene for å bli sushi kokk, og det smakte deretter. Charlotte disket opp med en særdeles god rødvin, The Katzenjammer Kids stod for underholdningen, og vi har nå funnet en far til Elfunks kommende barn. Vi gleder oss alle.




Lørdagen var satt av til å åpne en ny og spennende café i Sverdrupsgaten. Konseptet skulle være studentvennlig, ungt og urbant, med kaffe fra afrikanske og amerikanske strøk, og boller fra mor. Café Elfunk, med innslag fra La pâtissière Øyjord, ble en stor suksess som absolutt kan og skal gjentas.



Jeg måtte telle på både fingrer og tær for å holde oversikten over hvor mange fashionable gjester som stakk hodet inn i døren for en herlig kopp kaffe laget av baristaen Norberg, og for å få en smakebit av bakverket La zving del Canel'vaniglia Alla Øyjord. Kosestemningen var på topp, og vi (undertegnede og Elfunk) gleder oss til neste gang!





Grunnet sushirester, ble det selvfølgelig disket opp med sushi på lørdagen også, litt rødvin, god stemning hvor Mr. Anonym skålte for penetrering(!), glitterkanon på nachspiel (her røyk helgeplanen litt, men det var så gøy at det var verdt det) og vannpipe - og nei, ikke med slike planter som du tenker på, men med minttobakk.


Eventyrbordet. Boller, sushi, vannpiper og rødvin.

Dagen var perfekt fra ende til annen, og søndagen startet med frokost i Casa Del Røskvasgaten, speilegg og varme rundstykker, hvorpå Romeo tapte stein-saks-papir, og måtte vaske opp. Selvhøytidlig som han er, stilte han opp i silkemorgenkåpe og oppvaskhansker – perfekt underholdning til oppgaveskrivingen på sofaen. Resten av dagen bestod i mer oppgaveskriving, store doser drittmat fra Kinasjappa nede i streeten, promp.no og annen ekstremt barnslig humor. Den perfekte dagen-derpå, og en perfekt avslutning på helgen.







Jeg vil takke alle som har stilt opp for en perfekt helg, og alle som stakk innom Café Elfunk og gjorde det til en suksess!

Da takker jeg for meg, og nok en gang håper jeg din helg har vært like elegant og bra som min!