Siden eg nå går på den kuleste skolen i landet, og på den kuleste linja over alle linjer, så er eg selvfølgelig blitt med i den kuleste organisasjonen også. Den heter som følger: Norges Hotellhøgskole Union, hvis det er noen som ikke har fått det med seg enda.
Men nok om det. Det som alt her dreier seg om, er jo at vi har laget til fest og fanteri for NHS, førstkommende søndag. Dette er kick off for NHSU, hvor alle de kuleste kommer til å være med. Så hvis du er klar for god stemning på Nåløyet, og har en indre pirat som skriker etter piratsaft på søndag - få på deg kostymet og bli med! Det kommer til å bli høstens mest magiske kveld, hvor Nåløyet blir gjort meget piratvennlig. Hadde eg vært deg, ville eg vært der.
Og har du lyst å kjøre hardt og stil, går det faktisk an å skifte Facebook’en sin til Engelsk Pirat. Men det er kanskje for det svært interesserte. Magisk!
Ahoy!
Sees på søndag, godt folk.
fredag, september 24, 2010
tirsdag, september 21, 2010
Hoy hoy, I'm still here!
Tiden går litt for fort til at eg klarer å henge med. Det er lenge siden sist, men eg er fortsatt her. Nå er eg til og med hjemme i fedrelandet, med mors kjøttkaker og er klar for nye og spennende utfordringer. For tiden tilbringer eg tiden i Stavanger. Noe som er absolutt å kalle en storby, når du kommer fra ”Ein plass der ingen kunne tru, at nokon kunne bu”. Eg hadde mine tvil til ”like this”, når eg kom til Stavanger, men byen har vist seg fra en flott side og eg trives (som i mye).
Et stykk fantastisk kvinnemenneske som vett selv hvem hun er, tok meg med ut for å drikke vin i Stavanger på min dag en. Og hva skal eg si? Det ble en brak start på mitt Stavangeropphold, og det kan kallest en suksess! Uansett, eg er tilbake på skolebenken, og hadde min første forelesning for noen uker siden. Da følte eg meg stor (som i voksen, litt i alle fall).
Livet som guide i det O’Store utland er ferdig, eg savner Italia, men det måtte jo ta slutt en gang. Men det som var så deilig, var jo at sommeren begynte med en gang eg var ferdig i Italia. Det begynte nemlig en ny sesong.
Denne gangen (også) en herlig spennende sesong. Nemlig sommerfuglsesongen. Du vett, den med de store solbrune smilene som ler bare fordi alt er så fantastisk herlig i sommersola, mens du glemmer ut at alt brenner seg på grillen, men det smaker godt uansett siden ølen har dugg på seg, bålet brenner og du vett innerst inne at du trenger bedre sangstemme uansett – så en svidd kotelett er helt greit på den fine sommerkvelden i skogen.
Sommerfuglsesongen begynte fint i den magiske delen av Thailand, med bryllup på den tradisjonelle måten, før eg kom hjem og det ble Norge, Voss, Bømoen, skogen og det søte teltliv. Pluss en minnerik Russlandtur som burde fått et kapittel for seg selv.
Men kort fortalt: Russland er skikkelig russisk! Flyet tok fyr. Det var skikkelig varmt. Og det var skikkelig bra.
Verdt å få med seg: taxitur på den såkalte motorveien i 120 km/t over togsporene som er godt synlige og ikke minst merkbare.
Favorittsitat: ”Kva er favoritt tasten på tastaturet til keeperen på bedriftslaget til..”.
Til tross for de mange titalls tusen regndråper som fikk tålmodigheten til å gå løs på både bord og stoler, klarte sommeren å skape minnene som sommeren skal skape. Nemlig de minnene som enn husker når du trer hua godt over hodet, fryser, hater regnet og mørket, men allikevel husker minnene og fniser.
Den gode sommerlatteren – og når den varer til desember (som den mest sannsynlig vil gjøre), må enn vel si at sommeren har vært bra.
Sommerens best: Bunad i Thailand, norsk i Russland, Voss Freefly Festival (you had to be there), telt med litt for kald sovepose og aviser som underlag, henge med fine folk eg har savnet og lyse kvelder med Bømoenbålet.
Magisk, eg gleder meg allerede til neste sommerfuglsesong.
Eg er veldig glad for sommerlatteren. For nå er det høst, og eg trenger sommerlatteren. Nå skal ikke eg kommer her å slakte høsten. Regn, fine farger, varm te, rødvin, sykkelen min og koselige filmkvelden er jo perfekt og hører høsten til. Men eg må ærlig innrømme at siden det er fire år siden eg sist opplevde norsk høst, så ble eg litt overrasket. Eg hadde faktisk glemt ut kor utrolig mye regn skyene klarer å slippe fra seg her på vestlandet. Og så forbanna utstabilt det er også! Støvler og solbriller er et must - på samme tid, og ut på byen med allværsjakke er jo bare dødsfet!
Uansett hvor mye regn, vind og mørke kvelden det blir frem over, så kjenner eg at det blir en fantastisk høst. Det er deilig å være tilbake i Norge. I love it, og det er glade dager.
Og eg skal til og med bli flinkere til å skrive her (tror eg).
Snakkes, sånn plutselig.
Et stykk fantastisk kvinnemenneske som vett selv hvem hun er, tok meg med ut for å drikke vin i Stavanger på min dag en. Og hva skal eg si? Det ble en brak start på mitt Stavangeropphold, og det kan kallest en suksess! Uansett, eg er tilbake på skolebenken, og hadde min første forelesning for noen uker siden. Da følte eg meg stor (som i voksen, litt i alle fall).
Livet som guide i det O’Store utland er ferdig, eg savner Italia, men det måtte jo ta slutt en gang. Men det som var så deilig, var jo at sommeren begynte med en gang eg var ferdig i Italia. Det begynte nemlig en ny sesong.
Denne gangen (også) en herlig spennende sesong. Nemlig sommerfuglsesongen. Du vett, den med de store solbrune smilene som ler bare fordi alt er så fantastisk herlig i sommersola, mens du glemmer ut at alt brenner seg på grillen, men det smaker godt uansett siden ølen har dugg på seg, bålet brenner og du vett innerst inne at du trenger bedre sangstemme uansett – så en svidd kotelett er helt greit på den fine sommerkvelden i skogen.
Sommerfuglsesongen begynte fint i den magiske delen av Thailand, med bryllup på den tradisjonelle måten, før eg kom hjem og det ble Norge, Voss, Bømoen, skogen og det søte teltliv. Pluss en minnerik Russlandtur som burde fått et kapittel for seg selv.
Men kort fortalt: Russland er skikkelig russisk! Flyet tok fyr. Det var skikkelig varmt. Og det var skikkelig bra.
Verdt å få med seg: taxitur på den såkalte motorveien i 120 km/t over togsporene som er godt synlige og ikke minst merkbare.
Favorittsitat: ”Kva er favoritt tasten på tastaturet til keeperen på bedriftslaget til..”.
Til tross for de mange titalls tusen regndråper som fikk tålmodigheten til å gå løs på både bord og stoler, klarte sommeren å skape minnene som sommeren skal skape. Nemlig de minnene som enn husker når du trer hua godt over hodet, fryser, hater regnet og mørket, men allikevel husker minnene og fniser.
Den gode sommerlatteren – og når den varer til desember (som den mest sannsynlig vil gjøre), må enn vel si at sommeren har vært bra.
Sommerens best: Bunad i Thailand, norsk i Russland, Voss Freefly Festival (you had to be there), telt med litt for kald sovepose og aviser som underlag, henge med fine folk eg har savnet og lyse kvelder med Bømoenbålet.
Magisk, eg gleder meg allerede til neste sommerfuglsesong.
Eg er veldig glad for sommerlatteren. For nå er det høst, og eg trenger sommerlatteren. Nå skal ikke eg kommer her å slakte høsten. Regn, fine farger, varm te, rødvin, sykkelen min og koselige filmkvelden er jo perfekt og hører høsten til. Men eg må ærlig innrømme at siden det er fire år siden eg sist opplevde norsk høst, så ble eg litt overrasket. Eg hadde faktisk glemt ut kor utrolig mye regn skyene klarer å slippe fra seg her på vestlandet. Og så forbanna utstabilt det er også! Støvler og solbriller er et must - på samme tid, og ut på byen med allværsjakke er jo bare dødsfet!
Uansett hvor mye regn, vind og mørke kvelden det blir frem over, så kjenner eg at det blir en fantastisk høst. Det er deilig å være tilbake i Norge. I love it, og det er glade dager.
Og eg skal til og med bli flinkere til å skrive her (tror eg).
Snakkes, sånn plutselig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)