You don’t have to be such an AssHOle!

En eksamen unnagjort, og mega HURRA for det! Læreren vår skrøt over resultatene hun hittil hadde rettet og jeg satser på at min er i den bunken der! Siden sist mandag har dagene vært fullt med mange små herligheter, nesten som bringebær på en snor eller noe. Siden sekken min enda er i Norge og jeg i sinne over at jeg ikke fikk den med meg på reisen ikke giddet å plukke med meg mer enn linser for bare noen uker, måtte jeg på linseshopping etter Fijituren. Det viser seg at i Australia må jeg ha med meg erklæring fra min brillelege for å kunne få kjøpt linser, så jeg endte selvfølgelig opp på gode gamle internett igjen. Bestilte meg linser og min leges navn er nå registrert som: Brilleland, Stavanger, Norge. Good enough tydeligvis, for linsene kom i alle fall i posten sist uke. Og ikke bare kom linsene i posten som bare en eske med linser. Den kom med en liten pakke med Smartis! Altså hallo! Er du klar over hvor lykkelig jeg kan bli av en pakke Smartis? I alle fall når jeg åpnet pakken rett før et helt fjell av skolearbeid som skulle nedstiges. Takk linselager-på-nettet, you made my day!

 

 

Veldig lenge har jeg hatt en forestilling om at kortet mitt aldri vil bli avmagnetisert eller at jeg aldri skal bli prøvd svindlet! Derav har jeg aldri fått fingen ut og bestilt meg et ekstra nødkort til lommeboken, jeg er en en-korts-reisende person lizm. Veel, In your face skreik banken i telefonen til meg på torsdag. Det viser seg at noen luringer ute i den store verden har fanget min herlige naivitet opp og prøvde seg på svindel. Fantastiske Skandiabanken klarte på et finurlig vis å fange dette opp og sperret kortet mitt, og nå sitter jeg her nok en gang med skjegget i postkassen. Denne gangen har Christine steppet inn som min suger mama til nytt kort finner hele veien til Australia. Jeg ler faktisk av meg selv. Kanskje, bare kanskje jeg nå har lært og skal gå i anskaffelse av et nødkort når jeg kommer hjem, eller til neste år, eller året etter der eller noe.

 

 

Tærne i sanden! Eller var det skolearbeid i sanden? Altså nok en gang, hallo! Føler meg flink! Siden pappa kom med diverse kommentarer om at det eneste jeg gjør i Australia er å drikke øl, kommer nå her et bilde av lekser (på stranden)! Håper du er en stolt far nå! Det var faktisk overraskende effektivt å gjøre lekser på stranden, og ikke minst ekstremt herlig! I alle fall når Mister Speedo kom traskende forbi type 5 ganger på to timer. Finnes ingen bedre utsikt, hånda på hjertet og ti kniver i…halsen?

 

 

 

På skolen har vi en tutorial lærer som er av den verste sorten.

Han er så nedlatende og frekk at han kan til og med få di største bolergutta til å begynne å gråte.  Siden det er ingen som tør å be han roe seg noen hakk fordi vi leverer inn oppgaver og eksamener med fullt navn får han bare tute og kjøre på. I dag kom en stakkars kar inn i klasserommet for å låne en stol, stakkaren visste ikke hva han begikk seg ut på. Det kunne han nemlig bare glemme, stolen tilhørte jo faktisk til elevene som kanskje skulle dukke opp til timen. Etter en fight om stolen, og tapt ansikt til begge to fikk Mr. Tutorial slengt i tryne "You don’t have to be such an asshole!!".  Det var rett før jeg ga han stående applaus! Dagens og ikke minst legendarisk! Denne kommer jeg til å le lenge av! Lite voksent ordbruk, men dog på sin plass! Hvis jeg tør skal jeg prøve å filme han neste uke og legge ut når jeg har bestått faget! Underholdningsverdi til tusen!

 

På vei hjem fra skolen fant jeg et bakeri som solgte et litt sunnere brød enn resten av loffet i hyllene her. Det viste seg at bakeren var dansk (og hadde glemt ut språket sitt siden han bare husket ordet torsdag og repeterte det til stadig uten at jeg forstod noen ting) og jeg ble så glad over å endelig finne en danske med skikkelige brød (les: ikke koffert din fjase!) at jeg lovet å komme tilbake. Han tok så og pakket inn en fantastisk dansk-winerbrød-kringle-sak med vaniljekrem som jeg fikk med meg hjem! Tenk å være så hyggelig! Han var i alle fall ikke an asshole!

Ellers går dagene i opplesing til den O’Store finans mid-term eksamen neste uke, og nedtelling til storfint besøk fra Norge! Fire dager og 23 timer igjen and counting!

Look, smell, taste, spit or swallow!

Vi er ferdig med fire av ti uker på skolen, og første eksamen er allerede i morgen. Uke 4 på skolebenken skal sies å ha vært riktig så bra! Jeg tar faget Food and Wine her nede, og på mandag skulle vi på tur opp i Tamborine fjellene for litt vinsmaking.
Vi besøkte to vingårder, og fikk gjort leksen vår for dagen:
Look at the wine, smell the wine, taste the wine and spit or swallow the wine.

Vinsmaking og notatskriving!

Fullt glass!

På vei opp i fjellene fikk vi klar beskjed fra vår stepp-inn-lærer at dette var en vinsmaketur, og ikke en vindrikketur og at alle måtte spytte i sølvbøtta. Jeg valgte å ignorere. Vin smaker jo tross alt godt, og jeg ser ingen grunn til å kaste bort di edle dråpene folka oppe i Tamborine har jobbet hardt for å produsere. Vi smakte på til sammen stort sett gode 9 viner, og var innom en ostefabrikk for å smake på fire sorter øl og litt forskjellig ost. En veldig flott og lærerik dag i druens verden! Jeg har til og med lært at til tross for hva mister HJ på NHS forteller oss, så er ikke Rosévin en blanding av hvit- og rødvin. Hvem kunne trodd det? 



Magiske sjokkobiter!

I området med vingårdene ligger det en liten landsby som må være en av di koseligste småplassene jeg har besøkt. Landsbyen bestod av bare en gate hvor det ble solgt hjemmelaget det ene og det andre. Av en eller annen grunn ble mine favoritt butikker den hvor vi fikk smake på sjokolade og den hvor vi fikk smake på fudge!

Det smakte så ufattelig godt, og jeg hadde lyst å kjøpe med meg mer enn jeg kunne bære av begge deler! Jeg fikk med meg noen sjokkobiter og en stor bit med fudge. Målet er at den skal vare minst en måned, men det ser ut til at den målstreken ikke vil bli nådd… Smaker rett og slett for godt, og mormor lærte meg at vi har en mage for godteri når jeg var liten som tidvis trenger påfylling. Uansett om du liker vin, øl, ost, sjokolade eller flott natur vil jeg anbefale en tur til Tamborine fjellene hvis du skulle være i området Australia en dag.



Alle butikkene solgte kun hjemmelagede produkter.

På onsdag ble vi invitert av Svensken (Partysvensken har konvertert til Svensken siden han hadde et lite misnøye med navnevalget. Selv mener han at han ikke er noen Partysvenske, men etter kommentaren etter vårt besøk på vingården hvor vi valgt å svelge ned alle vinene tviler jeg: ”Ja, presist! Även om vinet smakar illa är det fortfarande alkohol i den!”) opp på skolen for å høre på dikt- og historieopplesning. For 6 gælninger i et syltetøyglass fikk vi snacks, grillmat, et glass vin, inngang og en fin onsdagskveld. Denne kvelden finner sted hver tredje onsdag, og alle er nå blitt utfordret til å lese opp en selvskreven tekst neste gang. Litt skeptisk til slutten der. Alle som leste diktene sine på onsdag var ufattelig flinke, og jeg kjenner meg litt skeptisk til å stå der selv. Vi får se, to be continued!

På fredag fikk Christine ordnet oss en privattime med finanslæreren vår i håp om å forstå litt mer. Vi forstår faktisk litt mer, og det kan til og med hende vi klarer å skrape sammen noen formler og tall og består faget! Michael, læreren vår, er en fantastisk trivelig kar! Han stiller opp for å hjelpe alle som roper ut tidlig i semesteret at di trenger hjelp, og han får ikke betalt fra skolen for å stille opp. Det viste seg at han også hadde vært på Fiji og satt igjen med det nøyaktig samme inntrykket som vi har av Fiji! Det ble da heldigvis litt latter mellom tårene over frustrasjonen i finansens verden.

Nu er det dags for litt mer lesing før søndagstradisjon i Surfers om noen timer! Yaya!  

Ukas Hopøy kommentar:
"Ååh, ååh, ååååh, nå gjekk d tregt her!"

It's Fiji Time!

Fiji har alltid stått langt oppe på listen over land jeg alltid har ønsket å reise til, og endelig var tiden kommet for et besøk sist uke! Fiji ligger drøye 3 timer med fly fra Brisbane, og altfor tidlig torsdag morgen landet vi i Nadi som ligger på fastlandet på Fiji. Fiji består av over 300 øyer, hvorav 100 er bebodd. Etter anbefalinger fra tripadvisor og google var beskjeden klar: kom dere bort fra fastlandet! Vi ble anbefalt øya Mana som stod til alle forventninger og mer!

Ingenting er effektivisert eller lettvint på Fiji, og etter et altfor langt opphold etter sist happy-go-lucky-tur, tok det litt tid før tålmodigheten ble tilpasset tempoet.

Første møte med Fiji:

Vi går til infoskranken på flyplassen for å skaffe oss båtbilletter ut til Mana.

Infodama: You want to go to Mana? Do you have a place to stay?

Vi: Yes, we just want to get there the cheapest way.

Infodama: Okay, talk to this lady then.

En meter bak infoskranken står det en dame med skjegg.

Skjeggedama:  Soo, you want to go to Mana? Do you have a place to stay?

Vi: Yes, we do have a place to stay. At Ratu Kini!

Skjeggedama: Okay, you have to take a boat. You can talk to the man down there.

Vi går bort til mannen som står 10 meter lenger bak og virrer utenfor en cafè.

The man: So, what do you need? Do you have a place to stay?

Vi: YES! We do have a place to stay, and we just need boat tickets to Mana!

The man: Hm, okay.. There is no boat now. The first one is at 10:00 AM. (Denne samtalen tar egentlig 10 minutter med det samme som blir sagt om og om igjen.) You have to go up one floor and talk to the women there.

Women there: So, do you have a place to stay….

REALLY?! Halv seks om morgenen med lavt blodsukker er altfor tidlig for slike samtaler! Alt gikk i dette tempoet, derav ble uttrykket «It’s Fiji time» til for di gangene alt gikk i S-L-O-W-M-O-T-I-O-N.

Uansett, vi skulle bli hentet halv ti på flyplassen, ble hentet åtte, båten hentet oss rundt ti-ish, og vi kom oss ut til Mana etter en fantastisk flott båttur på en time.

Det viser seg at vi hadde gjort litt lite research før avreise, og når vi da ankom Mana fikk vi oss en liten overraskelse. Ingen internett, ingen telefondekning på min telefon og ingen minibank. For «dagens ungdom» satt vi der litt med skjegget i postkassen. Christine hadde glemt kortet sitt hjemme og mitt kort var så godt som tomt siden jeg hadde glemt å overføre penger før take off. Siden det da ikke var noen mulighet for å få overført cash, måtte Hilde AKA Sugar Mama cashe ut for oss resten av turen. Godt Nordlendingen var med og tok ansvar for skittungene.

Skittungene..

Kajakktur rundt Mana

Vi ble tatt imot på hostellet med Fijisang og et innblikk i hva og hvordan alt fungerte på øya. Det var enkelt: en plass å spise, en plass å drikke, snorkleutstyr og kajakk der, og hvit strand der. Den hvite stranden var lang. Type rundt hele øya. Den var magisk! Mana er ikke tilpasset turister annet enn oppbygging av to hosteller, og to resort for di med litt mer cash enn oss, og vi elsket det! Det eneste du kunne gjøre var å se på hverdagslivet til øybeboerne, tusle rundt på stranden, bade, plaske, padle kajakk, se på solnedganger og spise fersk fisk rett fra havet. Jeg tror det er på sin plass å si at det var (i mine øyne) et lite paradis!

Christine i vårt lille paradis.

Tiden gikk så ufattelig herlig sent på Mana. Dagene varte evig!

Vi testet selvfølgelig ut litt forskjellig Fijiøl på turen, smakte på tradisjonelle matretter som bare bestod av deilig sjømat og testet ut den enda mer tradisjonelle drikken Kava. Det skal alltid være ritualer rundt det å drikke kava, man skal være anstendig kledd, man skal klappe i hendene før man mottar koppen med kava, og mens du drikker skal di andre rope BULA tre ganger mens di klapper i hendene. Kava er laget av en rot som blir smuldret opp, lagt i en tøypose og blandet ut med vann. Vi fikk beskjed om at dette var ekstremt sunt, og befolkningen drikker kava stort sett hele dagen. Det skal være spesielt sunt for gravide siden barnet visstnok sover i store mengder etter den er ploppet ut, og gjøre deg ellers frisk som en fisk. En Fijifisk i så fall.

Kavatesting på Mana. Litt skeptisk kanskje?
(Bilde: Christine Hopøy)

Jeg var første kvinne ut for å smake (det skal også sies at personen som drikker først, er den som blir ansett som personen med høyes rang) og tok noen slurker av kavaen som smakte som gjørme blandet med vann, og oppdaget at når jeg drakk ble munnen helt nummen. Etter litt wikipediasøking etter returen, viser det seg at navnet lyder som følger: Kava (Piper methysticum) Piper er latin for «pepper», methysticum er gresk for «berusende». Hvis man drikker nok kava, blir man relativt stoned, og for høyt bruk av kava fører til litt diverse helseproblemer. Sunt for gravide.. Hm, tja. Kanskje litt uenig. Det smakte i alle fall lite digg, og jeg skjønner nå hvorfor det er Fiji time på Fiji!

Det går mange historier om Fiji som en tidligere kannibaløy. Det er ikke mer en 136 år siden misjonæren Thomas Baker ble drept og spist i landsbyen Naqaqadelavatu (ja, det er bare å prøve å uttale det!) på sin kristningsferd på Fijiøyene. Når han bevegde seg gjennom landsbyene snakket han med alle høvdingene, og ga dem en hvaltann. Dette er et tegn på å inngå en avtale, og eksisterer fortsatt på Fiji den dag i dag. Høvdingen som tok livet til misjonæren hadde mottatt to av disse hvaltennene: 1 fra en annen høvding som inngikk avtalen om mord på Baker, og en fra Baker selv som inngikk avtale på å få overleve til neste landsby. Høvdingen holdt kun en avtale, noe som resulterte i at Baker og deler av hans reisefølge ble tatt liv av (og landsbyen fikk annet enn fisk på menyen den dagen).

Landsbyen har i ettertid ment at det har ligget en forbannelse over plassen hvor drapet fant sted, og bestemte seg for å ha en seremoni og be om unnskyldning til hans etterkommere for ikke så lenge siden. Dette skal ha vært det siste kannibaldrapet på Fiji, og Bakers skosåler befinner seg på et museum i Suva den dag i dag. Sålene var visst det eneste som var igjen etter måltiden. Vi møtte ingen kannibaler (som vi vet om) på turen, med unntak for noen kannibalske mygg! Jeg er allergisk mot mygg, og tok selvfølgelig ikke og fulgte opp mammas råd om å skaffe meg allergimedisiner før jeg reiste og endte opp med en svær, kløende rød legg og rompeball. Kan love deg at det så sjarmerende ut! 

Hostellet på Nadi, med slagordet:
"Downtown hotel. Stay in Nadi Town. Right in town!"

Vi hadde en overnatting på et mystifistisk hostell i Nadi før hjemreise siden det kun går en båt i døgnet fra Mana til fastlandet. Hostellet hadde kvinende vifte, mennesker som sov i alle krinker og kroker, krangling på gangen og Nadiparty hele natta. En spennende natt med andre ord! Nok en gang har jeg vært i et fantastisk land (land nummer 37 på lista), på en magisk tur og fått fullt opp topplokket med flere herlige minner og erfaringer. I love it, og gleder meg til neste gang! New Zealand om en måned, hurra!

Fine minner!

Sexpo-Brisbane!

Sist torsdag var det skolefri og det ble bestemt at vi og Partysvensken skulle

reise inn til Brisbane for å besøke Sexpo-messen der. Dette er, som navnet sier en messe om sex, og det ble lovet pole dancing, stripping, hypnose, akrobatikk, foredrag og andre "godsaker". Messen var full av frisinnede og lettkledde mennesker, og riktig så god stemning.

 Messen var også mye større en forventet! Til tross for "Bad Boys" - og 

"Meet a pornstar"-standen, ble min favorittstand ingen ringere enn hypnosestanden. Jeg turte selvfølgelig ikke å bli hypnotisert selv, men det var ustyrtelig morsomt å se på de 8 vågale menneskene som stod på scenen i full hypnose og gjorde diverse aktiviteter de kanskje ikke hadde vært med på uten hypnosen. Morsomt for tilskuerne i alle fall!

På messen fikk jeg sett dette:

Dette var også en annerledes og flott stand, Prickasso:

Til tross for at han maler bilder med sitt underliv,

er faktisk bildene fantastisk flotte! Ekstremt fascinerende å se på!

Akrobatikk i luften:

Og det kjente Sexpo - toget, som er en skrekktur uten like:

Togturvinen!

Før vi tok turen tilbake til Gold Coast var vi innen en restaurant for påfyll av mat og drikke og en liquor shop for å handle to flasker vin til togturen. Etter litt mer vin begynte tilbaketuren å bli fantastisk morsom, og vi begynte å leke kamasutraleken. Dette er en ny lek som ble oppfunnet på veien, hvor vi måtte trekke et kort fra kama sutra –kortbunken vi hadde fått på messen og etterligne…ja, stillingene. Morsomt for oss, og (vi tror det var) morsomt for alle de andre passasjerene også.  Det finnes ingen bilder, og det er for så vidt helt greit!



I dag har dagen bestått i mengder med skolearbeid, dissing av di dumme nordmennene som har valgt å være på prosjektgruppe i lag når ingen av oss har hatt gruppeinnlevering på Griffith før, lapskausspising (i mengder) og litt vin til Food and Wind-leksene! Just another manic Monday?

Just another Sunday!

Det er søndag i Gold Coast noe som betyr den O’Store leksedagen. For ja, vi har lekser på skolen her. Morgenen begynte med kaffe og frokost, og Christine som sølte ut en kopp med kaffe på stuebordet. Greit å starte dagen på riktig kjør! I dag var det Project management som stod på tapeten. PM er for så vidt et veldig spennende fag, men etter altfor mange timer med oversetting av ord og utrykk, ble det en søndagswalk lags stranda for min del. Og det var veldig deilig! Bare se på den fine stranda vi har 100 meter fra leiligheten!

Dagens høydepunkt var en tur til Surfers Paradis med Christine og vår partysvenskevenn Patrik, for en søndagsmiddag til 2 dollar! Det består av et stykk digg biff! Tilbehøret kommer selvfølgelig i tillegg, men for 10 dollar kommer vi oss tur-/retur med buss, biff med tilbehør og en Budweiser. En fantastisk ny søndagstradisjon! Søndagsmiddagen ble inntatt på en Irsk pub, som er overfylt av sultne og fattige studenter fra hele Gold Coast, med live musikk i bakgrunnen. Irene kan søndager!

Husmors som jeg er, har jeg selvfølgelig laget lapskaus som jeg kan ha til middag i morgen allerede i kveld. Vi er ikke ferdig på skolen før sent i morgen, og siste forelesningen er Food and Wine. Noe som resulterer i at vi sitter hele forelesningen og er sultne (og tørste). Og i morgen kan jeg komme rett hjem til ferdiglaget mat! Yaya!

Strand med Southport i bakgrunnen, og langt bak der ligger Surfers Paradis.

Kenguruland!

Endelig har vi kommet oss til Australia, og hurra for det! 36 timer på tur gikk med nesten ingen unntak strålende! Jeg mangler et stykk bagasje som står igjen i Oslo da 7000 kroner for overvekt ble litt for dyrt for min del, og Christine har fått en heavy advarsel etter forfalskning av gult skjema. Dette på grunn av en avglemt most banan blant klærne i kofferten. Christine er nå så godt som stemplet som kriminell i Australia.

Skolen er for fullt i gang og opplegget er fantastisk bra! Mye å ta inn selvfølgelig, spesielt alle nye finansbegrepene og formler. Det er ingen mild barneskolestart med leker her, men vi har klart å legge opp timeplanen slik at vi kun har undervisning mandag til onsdag, så kan vi gjøre skolearbeid (leke, reise, fjase) resten av uka. Hadde min første opplevelse av å bli stemplet som skolenerd for noen dager siden, og det var egentlig ganske kult. Hadde gjort ferdig oppgavene vi skulle gjøre i gruppetimene, hvorpå læreren ble meget overrasket og vi kom med svaret ”Aren’t we supposed to be prepared..?”. Nørd all the way (i alle fall andre uken inn), og digger det!

N.E.R.D 

Noen dager er engelske ord og uttrykk ikke like lett. En av di første dagene her nede gikk vi forbi en restaurant som serverte «Indian Food», hvorpå jeg selvfølgelig trodde det ble serverte indianermat. Hva nå enn det måtte være! Det blir noen stolte øyeblikk her nede. Som når Christine gikk på grønn mann i Brisbane i helgen. Jeg fikk selvfølgelig ikke med meg at den var blitt grønn, skrek av full hals «DET KOMMER BIIIIIIIL» til Christine - og resten av Brisbane. Nok et stolt øyeblikk. Australia gir meg fargeblindtendenser.

Andre helgen i Australia gikk turen til Brisbane for å delta på The Amazing Race. Dette var laget av studenter for studenter, hvor vi skulle på løp gjennom Brisbane, finne frem, gjøre oppgaver og komme tilbake til riktig tid. Vi ble delt opp i rundt 30 lag, og tro det eller ei – men mitt lag havnet på en ekstremt respektabel tredjeplass! Siden jeg aldri har vunnet noe før, føltes det som å stå på Mount Everest når jeg mottok medaljen! Å være med på racet var en helt konge måte å bli kjente med nye mennesker på, og ikke minst bli kjent i Brisbane som er den nærmeste storbyen i forhold til hvor vi bor. Vi bor en timestid unna med tog, på en plass som heter Labrador. Google it hvis du lurer på hvor det er. Det er 5 kilometer fra skolen, og vi har derfor gått i anskaffelse av sykler siden bussystemet til skolen kan ta seg en bolle. Jeg elsker sykkelen min. Den er rett og slett magisk! 62 gylne gælninger for hjelm, som er påbudt i Australia, og sykkel!

Tredjeplass gikk til "The Funky Olympians"!

Er den ikke magisk vakker? Og ja, bassenget hører til leiligheten.

For mange år siden tok Stine den Fine og introduserte meg for Cirques Du Soleil på Youtube. Etter det har showet vært på to do – listen min, og når jeg så reklame for showet ble det booket billetter på flekken. Vi var på showet Ovo i går, og det var over all forventning! Det var ren magi i teltet med fabelaktige scener, oppvisninger og fortellinger. Det var to timer i en annen verden! Showet går her nede to ganger om dagen, nesten hver dag i halvannen måned. Mengder med cred til artistene som er med på turneen!

Resten av helgen går til nørding og skolearbeid, før vi tar turen til Fiji på onsdag! Hvis noen har vært der, og har noen gode forslag til hvor og hva setter jeg stor pris på feedback!

Ukas nordlending kommentar:

"Deinj vinen her loktæ hæmsterpess." Og husk, dette kommer fra en Food and Wine student, så det er sant det som blir sagt.  

Vad gör vi? Nu kör vi!

Når regndråpene ble for mange å telle på Bømoen i sommer, bestemte undertegnede, Beate, Kirsti og Jarle at vi skulle reise til Sverige for å leke litt. Siden Voss er så heldige å ha LN-RAA tilgjengelig og verdens beste privatpilot Jon Steffen rett rundt hjørnet, ble det et enkelt valg om å fly til Sverige i stedet for å kjøre. Harrytur med fly? Helt OK! Kanskje til og med litt mer en bare OK - turen var kung!

Glad harrygjeng i privatfly. Bedre enn limo!

Näsinge leverte som alltids, vinen var billig, hoppene var morsomme, smilene satt lett og flyturen var magisk! Noen lave skyer her og der og kanskje litt baktungt fly på vei hjem, men vi lettet og landet uten noen problemer! (Hurra for det!)

På veien hjem hoppet vi av i hagen til Jarle i Skånevik og til Bluesfestivalen, og sendte Jon Steffen tilbake til Voss for fortolling. Familie og kjente stod klare for å se at Jarle landet på beina, Kirsti på ræva (men dog midt på T’en), meg på tryne og Beate nesten i telefonledningen og så strømledningene. Herlig med innhopp dere, og takk for tillatelse Rektor Høst! Garantert beste innhoppet til nå! Kunne nesten se hele veien hjem til Etne, og vi fikk kalde øl og ferske reker rett etter riggene var pakket. Finnes det noe bedre?

Skånevik, glade hunder og Bluesfestival!

Blusen måtte besøkes, og Kirsti hadde aldri vært på bygdefest før. Skånevik ønsket selvfølgelig velkommen med nakne menn, slåsskamp, hæla i taket og god stemning! Jarle rocket dansegulvet som aldri før, selvfølgelig til damenes store begeistring! Når ho mor serverte pannekaker, jordbær og is i sola på hytta før avreise til VFF på lørdag ble turen komplett. Borte bra, men heime ganske bra også!

En våt VFF møtte opp, og jeg stakk til Bergen for litt etterlengtet tid med familien Hegrenes-Nordås, Olsen-Sælen, Vagstad-Fløysand og Lang. Det var fine dager, og virkelig noe jeg har savnet. Daniel viste sine fantastiske egenskaper som sirkusassistent, Richard viste ikke sine ekstremt gode egenskaper når det kommer til filmvalg, og Naturhistorisk Museum har fantastisk studentvennlig pris (type gratis). Takker og bukker for all fin kvalitetstid, gleder meg til neste gang!

  "Eg lover deg, Sun er måne på norsk!"

Daniel sin fantastiske
opptreden som assistent!

                    

Nok en norsk sommer er over for denne gang, og nok en gang var den fullt opp med mye moro, regn, Ekstremsportveko, TusenFRYD, kvalitetstid i Oslo, fine minner og herlige smil! Det er kanskje litt tidlig å si at en norsk sommer er over, men for min del er den faktisk det. Turen går nå videre til Australia, studier og kenguruer! Wish me luck!

Living the dream. Ny tattis. Awsome!