torsdag, mars 31, 2011

Vår og store smil.

Det er vel på sin plass å skrive litt om våren, når det faktisk har vært to hele vårdager på rad i oljehovedstaden. Vår betyr veldig mye glede, varme smil, bakker som begynner å bli grønne og det herlige pollenet som danser rundt i vinden. Bortsett fra sistnevnte, så er det mye fint å sette pris på når det er vår.

Vil informere om at det kommer setninger innimellom når du leser videre, som er ekkelt søte.

De siste månedene har vært hektiske med Serviceforum, men det har vært så verdt det, når vi så resultatet 17.mars. Alt gikk som planlagt, og folket så veldig fornøyde ut, både under konferansen og banketten på kvelden. Jeg har ekstremt mye tid til overs, nå som Serviceforum er ferdig, og jeg vurderer sterkt å bli en slave av SiS-sportssenter igjen. Menmen, den har vel vi alle hørt før. Jeg skal i alle fall ikke love noen ting. Det er jo så utrolig mye annet spennende det går an å bruke tiden på!

Som for eksempel:
1.Lørdag for to helger siden, tok Hallvard, også kjent som onkel, fadder og ekshusvert, meg med til Sirdalen for å stå på ski i bratte bakker, med vind i håret og ising i tennene. Grunnen til isingen er det store smilet som er klistret på tryne mitt hver gang jeg befinner meg i en nedoverbakke med ski på benene. Sirdalen har et flott skianlegg, som onkel kjenner ut og inn, siden han har jobbet som skipatrulje der tidligere. Sola skinte, snøen var fin, og hele turen toppet seg da vi kastet skiene over skulderen, og gikk opp til en fjelltopp for å kunne lage de første skisporene ned fra fjellet igjen. Det var helt fantastisk, og min første tur i løssnø. Løssnø er forresten ingenting å tulle med. Jeg gravde nemlig skiene godt ned i snøen, før jeg fløy elegant avgårde, og landet med ansiktet vendt ned i snøen, armene og stavene rett ut til siden, med mitt ekstremt herlige kvinnelige hyl når slikt skjer. Jeg lo godt, viste tommel opp til onkel – som i I’m alive, og måtte grave skiene ut fra snøen etterpå. Men steike, turen ned var MAGISK! Sikkert akkurat som i Disney. Bedre enn trening inne på sportssenter? Ja, absolutt.



2.Jeg har jo en fantastisk kjæreste, og dette er faktisk helt sant. Til jul fikk jeg i gave en reise til en storby i Mr. Europa, og valget falt på Paris. Jeg og Stine var jo i Paris på vår hippi-tur i Europa med bil i tre måneder, men da var vi lutfattige, og brukte alle pengene på Disneyland.




Våren var kommet mye lenger i Paris, enn Norge, og det var fine dager. Paris er en vakker by. Sånn er det bare. Byen har mange kule butikker, smale gater, kule skilt, spennende restauranter, fantastiske bygninger og arkitektoniske verker. Alt var fantastisk, og til og med jeg som ikke eier romantikk i meg, må innrømme at vi (som i meg og Romeo), faktisk var et litt ekkelt kjærestepar i Paris, som gikk og holdt hverandre i hånden hele tiden og så litt søte ut. Ekkelt, jeg vet, men Paris er og blir Paris.

Høydepunkter Paris:
- Siden jeg er inne på romantikkens vei: være med Romeo en hel langhelg.
- Var innom en restaurant med alle mulige pengesedler i taket, hvor vi fikk en kurv med spekepølser, en kurv med grønnsaker, så mye drikke vi ville, suppe, kjøtt, ost og den selvskrevne desserten og en über kul hovmester som satte prikken over i-en.
- Piknik i parken utenfor Eiffeltårnet, med øl, jordbær, bagetter, skriving av postkort og god stemning.
- Våren, grønne parker, t-skjortevær, fugler og søte smil.
- Henrik som fargeblind skal finne frem på metrolinjekartet.
- Mona Lisa. Bare for å ha sett hun liksom. Smilte litt i helgen også.
- Tusle rundt og se alt Paris har å by på.
- Det eneste jeg shoppet, var en et blad fra 1969, dagen etter månelandingen. Ekstremt kult.




Bedre enn å tusle inne på sportssenter? Hell Yeah!

3.Første utepilsen/vinen i går, litt kaldt, men helt på sin plass i solen. Pakket oss inn i tepper, og feiret vår kjære koreanske venn, siden han fylte 22 år. Har ingenting med alternativer til trening å gjøre, men måtte bare nevnes.

4.Våren har kommet, forhåpentligvis for å bli, og det å bruke tid på å tusle rundt i Stavanger by, er helt nydelig. Henrik tok meg med ut fra Hulen i dag, og vi tuslet langs kaien, sparket på en plastikkball og lekte i parken utenfor oljemuseet. Nok en gang, mye bedre enn å henge inne på et sportssenter.

Mange fine ting å gjøre på, og jeg må si det igjen: Det er herlig med tid til å nyte mulighetene rundt seg, som for eksempel snø og ski, og nyte våren. Henrik har hentet frem longboardet sitt og ser ekstrem kul ut (det gjør forsåvidt jeg også, når Henrik drar meg gjennom gatene i Stavanger på brettet), folk bytter til sommerdekk i gatene, fuglene lager faktisk ekstremt mye vårlyder (hvis det er lov å si), det begynner å bli grønt (øynene klør, jeg nyser, og pulten min ser ut som den tilhører en narkoman pga. alle medisinene), og sist med ikke minst: lyse morgener og lyse kvelder. Jeg DIGGER! Jeg er også vårforelsket, og alt er faktisk som det skal være når det er vår. Jeg smiler stort om dagen.

Jeg mottok forresten de nye skiene mine på mandag, og di er enda kulere enn jeg kunne ha forstilt meg.



Håper du nyter våren og de lyse kveldene like godt som meg!

(Men fra litt spøk til alvor, våren er fantastisk, men jeg skal begynne å dra meg inn på SiS mer enn hva jeg har gjort de siste månedene.)

tirsdag, mars 15, 2011

Sommerminner i luften for tiden

Det er sommerminner i luften for tiden, og det er en helt spesiell stemning som dukker opp når jeg tenker på sommeren. Den er helt magisk, og jeg har begynt å glede meg mer og mer til sesongstart, og en hel sommer på Voss. Jeg skal jobbe i resepsjonen i år, og det skal bli spennende å jobbe på verdens feteste og fineste hoppfelt.

Trond R. Teigen (www.trondteigen.com) har laget en video jeg fant på facebook for noen dager siden, med fantastiske bilder fra bakken på Bømoen, under Ekstremsportveko 2010. Kos deg i fem king minutter: http://www.youtube.com/jumpteigen#p/u/0/n29lvtkAfaI

Sjekk også ut denne filmen som Michael har laget. Dette er nesten bare filmet i fra luften over spektakulære Voss. En litt lenger film, men så verdt minuttene:
http://www.facebook.com/#!/video/video.php?v=186748921340239&subj=100000153988452

Sommerminnene strømmer tilbake, og det er ikke lenge til Bømoen åpner dørene for nok en fantastisk sesong. Sesongstart er allerede i påsken, og varer faktisk i år ut august og litt til. Sjekk ut www.skydivevoss.no hvis du vil teste ut verdens herligste hobby, så sees vi på Bømoen for nok en fabelaktig sommer!




Peace out.

fredag, mars 04, 2011

Do you speak English? No. Polish.

Kjør i gang Spotify og spill av: Jolie Coquine - Caravan Palace, Make My day - Waldeck og Daydream - The Lovin' Spoonful.Yeah!

For noen måneder siden ble det bestemt at NHS skulle ut på tur (og aldri være sur), og siden vi er alle født med ski på benene, ble det fort bestemt at vi skulle arrangere en skitur. Siden ryktene om vakre Zakopane hadde funnet veien til NHS, ble turen lagt til landet som har fødte frem Pave Johannes Paul II, høye fjell i sørvest, billig vodka og ni nobelprisvinnere. Et par steinkast av noen timer utenfor Krakow finner du nemlig en liten landsby som er omringet av vakre Tatrafjell, og der skulle jeg (siden jeg så absolutt er født med ski på benene) sammen med 41 andre studenter tilbringe noen herlige dager.

Som tidligere nevnt i denne fantastiske bloggen, er det ni år siden jeg stod på slalom for første og siste gang frem til for noen helger siden. På den tiden stod alle de kule guttene og jentene på det populære snøbrettet, og siden jeg satt kulhetsfaktoren veldig høyt på den tiden, bestemte jeg meg for å droppe skiene, til fordel for og heller renne ned bakken stående, på et nymotens akebrett. På min første snøbrettur gikk jeg på tryne, selvfølgelig, og kakket brettet i bakhodet. Men denne frøkna ga ikke opp, og jeg lærte meg litt etter litt hvordan jeg skulle unngå å få brettet i bakhodet. Det har blitt et par turer på snøbrett i året, og jeg har egentlig vært fornøyd med det. Men siden jeg fortsatt setter kulhetsfaktor veldig høyt, må jeg jo bare konvertere til ski. Alle de kule står jo på ski i dag, snøbrett er jo bare so last year! Og la oss innse fakta: jeg kommer aldri til å klare å stå ned en hel bakke på snøbrett uten å gå på tryne, uten å være livredd, uten å se ubrukelig teit ut eller uten å kjede meg. Jeg har nå stått på ski seks ganger i mitt liv, og må si at jeg liker det. Det skal bli mange flere turer, og jeg kjenner allerede nå at våren kommer litt for fort i år. Jeg vil egentlig tilbringe litt mer tid i snøfonner før det grønne gresset kommer snikende frem. Jeg elsker vår, sol og glade smil, men litt kald vind i håret og fine fjelltopper er absolutt ikke noe å forakte i noen måneder til.

Nok om min snøkarriere, jeg kan heller gå inn på akebrettkarrieren min en annen dag. Etter å ha stått opp altfor tidlig på lørdag, ankom vi Krakow og busset oss opp til Zakopane i en buss som holdt en jevn og fin temperatur på ca. 45 grader. Siden jeg kan to ord på polsk (arm og snegle), gikk innsjekkingen nesten smertefritt og alle fikk til slutt et rom og en seng. På kvelden ble det en god middag i down town Zakopane, hvor de ryddet bort julepynten fra hovedgaten, og det var så kaldt at vi slo til med ”Slå på ringen” og ”Hils kongen” - leker for å holde varmen. Nerd? Ja. Liker det? Ja. Ikke mer moro enn en lager selv? Nei.

Søndagen, som resten av dagene, kom med blå himmel og en varm sol, og det var en herlig dag i bakken. Nesten hele gjengen reiste opp til et trekk litt utenfor Zakopane, og det ble en kjempe sosial dag med mye latter, fine smil, fart, ølpause, litt knall og fall, øl med solbærtoddy, ”Unnskyld, what is skål på Polish?”, og noen turer i bakken når mørket hadde kommet snikende innpå. Trekket het så mye som Kotelnica, og fraktet 8200 personer i timen opp og ned i de grønne og røde løypene, og det var en ganske så trivelig plass vil jeg påstå.




Det viste seg at det å bestille mat i trekket er ikke av den enkleste typen. Alle menyer er trykt opp på polsk, bildene i menyen er bare bilder og det er relativt lite samarbeidsvillige mennesker som skal ta imot bestillingen. ”Do you speak English? No. Polish.” Derav ble det som regel spist det som låg på grillen, siden vi da kunne peke, nikke, smile, klappe oss selv på magen og vifte med penger. Dagens måltid i trekket:

Ikke akkurat pylsa med rubbel og rakje, men en relativt feit pølse hvorpå vi måtte betale for ketchupen (dette er visst vanlig overalt i Zakopane), og etter mye peking fikk jeg med meg en smak av den greien du ser i høyre hjørne. Dette er ost som stort sett bare lages i Zakopane, er laget av sauemelk, er røkt og på dette bildet varmet opp på grillen. Passet ikke helt inn i mine smaksløker, men for alle del, den er verdt de tre kronene jeg betalte bare for å ha smakt den kjente osten.

Mandagen ble en fantastisk dag som ble tilbrakt i 2000 meters høyde i Kasprowy Wierch, som ligger i Tatrafjellene. Vi stuet oss sammen som sild i tømme for å ta gondolbane som skulle frakte oss opp til fjelltoppene og skitrekket.


Utsikten på toppen var helt magisk. Det låg fjelltopp på fjelltopp så langt du kunne se (hvis jeg ikke tar helt feil, så vi over til Slovakia), og bratte bakker som hentet frem en litt høy puls og skjelvende knær. De fleste turistene som tok banen opp, reiste opp kun for utsikten og et måltid på 2000 meters høyde.




Skitrekket som låg på toppen hadde en løype, og det var en svart løype på 1400 meter. Jeg måtte stå og sutre på toppen et kvarter før jeg turte å sette skiene utenfor kanten. Det tok noen turer før jeg klarte å puste igjen, og få tilbake noe som kunne ligne på en normal puls. Men gøy, det var det. For å komme oss ned stod vi mellom alternativene gondolbane, eller renne ned seks kilometer med svart og rød løype. Valget var enkelt, vi var jo ikke i Zakopane for å ta gondolbane. Jeg skal selvfølgelig innrømme at jeg var litt nølende da begynnelsen av bakken som skulle ta oss ned var seks meter brei, og havnet du over kanten datt du på en måte ned av fjellet, og sikkerhetsnettet var ti centimeter høyt. Men med litt skriking kom jeg også meg ned, og det ble en dag som jeg vil leve lenge på, og aldri vil glemme. Det er lenge siden jeg har vært så redd og hatt det så gøy samtidig. Adrenalin var vel stikkordet denne dagen.



Kvelden ble nok en gang tilbrakt down town med middag, hvor vi testet ut et par rosa shoter som ryktene hadde informert oss om at var veldig gode, før noen testet ut liksom skigåing på grus (lite vellykket - et kamera, håndledd og alkohol ødelagt).


Siste dagen i Polen ble tilbrakt i trekket vi var i første dagen, for mer moro, nedoverbakkegøy og noen testet ut off-piste kjøringen - som var av stor suksess. Romeo lærte meg hvordan jeg ikke skal se helt dust ut når jeg står på ski. Så nå ser jeg bare litt dust ut. Skistavene står i alle fall ikke rett opp i været bak meg lenger. Det er visst veldig viktig, og som nevnt – det er veldig viktig for meg å være kul.

Som den idrettsutøveren jeg er, holdt jeg meg borte fra polsk vodka og andre fantestreker hele turen, og holdt meg heller i nedoverbakker både på dagtid og i drømmeland. Det skal sies at jeg er hakket flinkere å stå på ski når jeg drømmer. Turen var uansett helt fantastisk, og jeg er mange minner rikere enn før jeg reiste. Og det min venn, er faktisk helt fantastisk i seg selv.

Polakker er flinke til:
- Å snakke polsk
- Taxioverlast
- Kål
- Røyke ost
- Produsere illebillig alkohol
- Ha et land det er king å reise til!

Polen er kult. Anbefaler alle å ta turen om du er keen på snø, turterreng, spa, kultur eller billig mat, shopping og drikke. For øyeblikket er det Zloty som teller, men i 2014 blir Euroen innført, og prisene vil mest sannsynlig stige, så ta turen før det. Det var dagens tips.

Nå skal jeg kjøpe meg ski, og har gitt Romeo ansvar for å velge ut ski siden han er en kul skinerd, og mine kriterier er:
- De skal være fine å se på
- Få meg til å se kul ut
Greit at noen som bryr seg om noe mer enn overnevnte kan ta en litt bedre beslutning enn hva jeg vil gjøre.

Da er det snart helg igjen, og det blir Etne, Vågsli + ski og hjemmekos. Yeah!
Men før vi slutter helt av og tar helg, noen shoots fra Zakopane.


Noen luringen hadde selvfølgelig husket god norsk melkesjokolade! Aldri ski på benene uten sjokolade!

Min nye skidrakt.