Å jul med din glede (og barnlige lyst)!

Etter en uke med 32 grader i Hippiområdet Goa i India, har jeg nå returnert tilbake til Norge etter et halvt år på skole og litt reising. Goa var fantastisk annerledes, og alle hippiene som reiste dit på sekstitallet er der fortsatt og rocker like hardt på raveparty som for førti år siden!

Et russisk sigøyner orkester holdt konsert en kveld.
Legg merke til han i bakgrunnen som
spiller på et bein til en utstillingsdukke!

Mye er opplevd, og jeg sitter igjen med mange inntrykk fra fire nye land som kan skrives inn på listen fra det siste halve året. Men det er også helt fantastisk herlig å ha kommet hjem, spesielt nå når det er jul! Roen har virkelig funnet sin plass i meg, og alt jeg gjør er og koser meg med min fantastiske familie!

Da var man stemplet inn til fedrelandet igjen.

I dag har jeg som vanlig stått opp, sett tre nøtter til askepott og spist frokost med mamma, pakket inn alle julegavene, snoket rundt og knept på pakker. Og det beste av alt, jeg har drukket årets først julebrus! Det var den beste noen sinne!

Årets første julebrus, magisk godt!

Pinnekjøttlukten har spred seg i hele huset, det er hvit snø ute og jeg er klar for en herlig familiekveld ute på Sørstranda med pappa, Sonja, kidsa, farfar og onkel med familie! Hvis vi er heldige kommer jo til og med kanskje nissen på besøk! Dette blir virkelig en fin kveld i Norge!

Julegavene er klare for å bli åpnet!
Eller, jeg er i alle fall klar for å åpne!

God jul alle sammen, håper dere får en fin, rolig og nydelig julekveld, romjul og nyttårsfeiring hvor enn dere er i verden!

En stor og god juleklem til dere alle fra meg!   

No buy, just look!

I skrivende stund sitter jeg og Christine på flyplassen i Jaipur etter en herlig innsjekk på flyplassen. Siden vi må ha flybillett i type papirutgave for å komme inn på flyplassen, måtte vi lange ut 100 gærninger for et stykk papir som vi nå sammen med passet har vist 8 ganger hvorpå vi må bekrefte hvilket navn som står i passet og hvilket navn som står på billetten. Det er i alle fall ingen tvil og at jeg er meg og Christine er seg i dette øyeblikket! Go with the flow, og vi er i alle fall klare for Goa!

Etter å ha kommet inn på gaten og vist billett og pass
 8 ganger, måtte selvfølgelig toalettet ha
skilt på døren at det bare er for passenger!

 

Vi er nå ferdige med Jaipur, og begge to er vel enige om at av di tre plassene vi har besøkt til nå var Jaipur favoritten.  Jaipur oppleves som litt mer organisert og ikke fullt så bråkete som Delhi og Agra. Det er mye flott og interessant å så med seg, deriblant sol observatoriet som har verdens største solur og andre ulike observeringsinstrumenter som baserer seg på målinger med sollys. Vi besøkte også Amber Fort hvor vi fikk en ridetur på elefant opp til fortet sammen med et par hundre andre turister. Vi ble sverget til at elefantene går maks tre turer før en pause på noen timer, og at alle ble behandlet ekstremt bra siden di var eid av staten. Jeg velger å tro på dette, og jeg vil også si at elefantene så veldig glade og feite ut i forhold til andre jeg har sett tidligere. Det var begges første elefanttur, og det var veldig morsomt! Skulle gjerne hatt en elefant i hagen selv!

Vår nye transport!

På turen til Jaipur spurte vi sjåføren vår om han kunne ta en liten tur utenom ruten for å se på noe som heter Step Well som vi hadde funnet på internett. Verdens beste sjåfør syntes selvfølgelig at det var greit, og det var vi glad for! Det er vanskelig å forklare hvor stilig det faktisk var, men du får se på bildet og få et lite inntrykk i alle fall.

Step Well, utrolig flott!

Det er en gigantisk brønn med hundrevis av trappetrinn ned til vannputten i bunn, med et tempel på den ene siden. Finfint! På turen tilbake til hovedveien stoppet sjåføren opp ved en skole sånn at vi kunne få se hvordan skoleelevene hadde det. Det var midt under engelskeksamen for åttende og niende klasse, og eksamenslokalet var kanskje litt annerledes enn hvordan det er hjemme. Check it out:

Eksamenslokalet under engelskeksamen.

Virkelig en fin opplevelse, og læreren fortalte oss alt om hvordan det fungerte under eksamen og hva elevene lærer i engelskfaget.

Hver kveld er vi så heldige at vår sjåfør selvfølgelig har en kompis i hver havn i er, og tar oss med til restauranten hans. Om dette faktisk er en kompis er vel heller tvilsomt, men maten er god, billig og vi er fornøyde! Maten generelt i India smaker utrolig godt, men det meste smaker stort sett det samme. Chips med tandori og te med masala. Kan tenkes at jeg ikke blir å lage indisk hjemme i Norge neste uke! Pinnekjøtt med Tikka? Jumjum!

Dette er brettet som en påfugl.
Hvis du skulle lure. På restauranten
til kompisen til sjåføren vår.

Goa, strand og hippiliv neste, før Norge om (under) ei veke!

Kugalskap!

På søndag ankom jeg India og fikk et gledens gjensyn med Christine i New Delhi etter tre lange uker fra hverandre. Fra Delhi skulle vi reise på den kjente runden «Golden Triangle» med en gjeng med andre backpackere på busstur i seks dager.

Gledens gjensyn i Delhis travle gater!

En av mine favorittøyeblikke når jeg reiser, er det øyeblikket jeg går ut fra flyplassen og møter landet. Det er alltid like fascinerende og gir en liten forsmak på hva som står i vente. Taxituren inn til hotellet Christine allerede hadde sjekket inn på, tok i underkant av en spennende time. I trafikken er det lagt opp til tre kjørefelt, noe som tilsvarer 5 – 6 kjørefelt i India. Det er fløyting for alle penga som gjelder, og det kommer overhodet ikke som noen overraskelse når noen kjører forbi deg. I all heten av spenning og nye inntrykk, dukker det alltid opp inntrykk som gjør at jeg nok en gang er glad for at jeg er født og oppvokst i vakre Norge. Fra kaos i trafikken, til en familie som bor under et tre og til søppeldynger langs veiene – det er nødvendigvis ikke Taj Mahal som jeg kommer til å huske best fra turen.

Vi fikk oss en overraskelse første dagen vi skulle på busstur. Det viste seg at den guidede bussturen var meg, Christine, en privat guide og en privat sjåfør. Sjåføren har vi for hele uken, og guidene bytter vi ut hver dag. Vi ble vel kanskje litt overrasket! Så nå råner vi gatene i India, har allerede fått med oss hele Delhi og hele Agra på tre dager.

I går var det kjøredag fra Delhi til Agra, hvorpå jeg selvfølgelig sovnet i bilen og blir vekt ved en bomstasjon av Christine som dunker meg i siden og roper seeee! I vinduet står det en apekatt som dunker på, og forfjamset som jeg var, tok jeg selvfølgelig et bilde med mobilen av apekatten i bånd! Det ba om trøbbel. Så klart var det en luring som skulle ha penger for at jeg skeit meg på leggen og tok et bilde. Jeg nektet selvfølgelig, og påstod at jeg hadde slettet bilde for lenge siden. Han begynte å skrike litt på indisk og litt på engelsk, jeg ignorerte i type et minutt før jeg begynte å gaule tilbake og viste bildene på mobilen min over at her var det ingen apebilder, bare mister Usher og Kathy Perry fra avslutningskonserten i Dubai. Tilslutt fikk jeg noen stygge blikk som tilsa at karmaen min akkurat der gikk langt under nullgrensen, og heldigvis kom vår fantastiske sjåfør tilbake og reddet situasjonen med å kjøre bort fra hele greia. Jeg var en fantastisk sjarmerende turist vil jeg påstå!

Bildet som forsaket kaos utenfor bilen vår,
som jeg visstnok ikke hadde slettet allikevel!

I dag har vi sett et av verdens underverker, Taj Mahal, og en hel haug med andre indiske gravplassmonumenter i Agra, samt Agra Fort. Taj Mahal var selvfølgelig stort og lekkert akkurat som alle bilder og historier forteller, men det jeg husker best fra hele dagen er guiden vår. Vår guide må ha en indre drøm om å bli fotograf, og beordret oss i hytt og pine rundt overalt slik at han kunne ta ørten bilder av oss med kameraene våre. Jeg har nå femti bilder av meg selv fra dagen, og femti bilder av meg og Christine sammen. For meg som hater oppstilte bilder var jo det kjempe stas, selv om Christine sitt smil bak fotografen vår kanskje tilsa at hun syns det var enda litt mer stas. Men tro det eller ei, til og med Christine fikk nok av oppstilte bilder etter noen timer!

Guiden vår og Christine i kjent positur for dagen!

Overhode ikke so last year! Yeah!

En vakker dag, og til tross for at jeg/vi blir mega slitne av alle nye inntrykk som er rundt oss hele tiden, er India helt fantastisk. Det er et land som gir meg akkurat det jeg vil ha ut av en reise – nye inntrykk, noe å tenke på, måpende munn, forvirret utrykk, god mat, nye mennesker og mye galskap! Og jeg som kommer fra bondelandet, setter jo selvfølgelig stor pris på kuene som tusler rundt frie i gatene, rett og slett sjarmerende herlig! I morgen går turen til Jaipur for noen dager, før turen går til Goa for litt beach time og julegaveshopping! Stay tuned!

God mat hele tiden, og enda ikke blitt dårlig! (Bank i bordet)
Dette fra en vegetar restaurant sjåføren vår tok oss med til.
Stort måltid for rett under hundrelappen for begge to!

 

Visum og andre herligheter!

Plutselig var et helt semester i Australia over, alle fagene er bestått og det er snart jul og tid for Norge, jobb og bachelor skriving! Juleferie har jeg hatt siden 15.november, men med 30 varmegrader og hvite strender kommer ikke helt julefølelsen frem. Og det er veldig greit, sånn at jeg kan få en mega overdose 21.desember når jeg lander i Norge!

Di siste ukene skulle jeg vært på tur rundt i Øst-Asia, men takket være et fantastisk bra reiseselskap og et enda bedre visumselskap som skulle fikse visum til India på 7-8 dager  men endte opp med å bruke i overkant av 25 dager isteden, så utgikk reisingen i Øst-Asia for min del. Men det resulterte jo i at jeg fikk ekstra tid i Australia. Jeg ble plutselig sofahusgjest hos svenskene siden jeg var blitt husløs og identitetsløs (siden den eneste id’en jeg har er passet mitt som var hos den indiske ambassaden), og var riktig så koselig å være på besøk og få litt ekstra tid med svenskene! Siste uken var OK pluss og Asia vil nok ta meg i mot ved en senere anledning får jeg håpe på!

Minifamilien som var igjen i Surfers!

Sist uke reiste jeg til Dubai for å overraske som moral support under VM i fallskjermhopping. VM har vært et show uten like, og det blir spennende å se hvordan neste VM vil se ut, enten om det er i Russland eller ender opp med å være i Dubai igjen.

I går ble det faktisk en litt kulturell dag når vi reiste til Abu Dhabi for å kjøre verdens raskeste berg og dalbane som kom opp i 240 kilometer i timen på 4.9 sekund. Den gikk litt fort, og etter tre turer etter hverandre, en tur i Ferrari simulator og en tur på toalettet hvor en asiat stod og kastet opp i vasken, trengte jeg en liten pause fra alt som beveget seg. Etter mange timer i Ferrari World tok vi turen til Sheikh Zayed Grand Mosque som er en helt sykt svær moske! Vakker var den også, og i tillegg fikk jeg muligheten til å se ut som en statist i Harry Potter for anledningen! Jeg hadde selvfølgelig glemt å ta med meg noe å dekke hodet med, og endte opp med å få en hel kappe å ha over meg for å skjule mine meget freidige former. Som en avslutning på hele «verdens største , raskeste» - dagen, var det overraskende enkelt  å kjøre inn til verdens ant dyreste bygde hotell, Emirates Palace. Djises, det var svært! Etter å ha tuslet rundt og forvetet oss på alt og alle der inne, fikk vi inntatt et riktig så godt måltid nede ved den 1.3 km lange private strandlinjen til hotellet.  En riktig så fin dag i Emiratene!

Statist Harry Potter!

Så klart! Hvis man plutselig skulle
trenge litt ekstra gull i hverdagen!

 

I kveld er det avslutningskveld for VM med konsert og min siste kveld (mest sannsynlig for alltid) i Dubai. I morgen går turen til India for et herlig gjensyn med Christine og reising rundt i India i litt over en uke for nye opplevelser, se et land med kultur og historie eldre enn noen hundre år, ny mat og magiske øyeblikk. Jeg gleder meg!

 

Happy Days langs Gullkysten!

Til tross for å ha gjennomført alle midt-semester innleveringene og at vi nå er midt i eksamensperioden, er livet relativt OK pluss her langs Gullkysten i Australia. Etter å ha kommet hjem fra vakre New Zealand og levert inn to store innleveringer ga vi hverandre høye femere og lot livet rulle videre i en fin drømmeverden med lek og moro.

Voksne barn leker best er mitt nye favoritt sitat. Helgen etter NZ deltok vi nemlig på noe som heter Scavanger Hunt( http://en.wikipedia.org/wiki/Scavenger_hunt) hvor vi kledde oss om fra ekte Skandinavere til (nesten) ekte Meksikanere. Vi endte opp som fem Meksikanere, en Corona, en kaktus og en Piñata. Vi vant absolutt ingenting da Goon’en kanskje stod mer i siktet enn å vinne for oss, men hva gjør vel det når vi garantert, uten tvil i mitt hjerte, var det beste laget allikevel! Team spiriten kunne ingen ta fra oss!

Beste laget som noen gang har deltatt! (Bilde: Christine Hopøy)

 

Goon er overhodet ikke så ille som folk snakker om! Funker fjell!
(Bilde: Sofie Bondeson)

Påfølgende uke reiste Christine, Patrik, Alexander og mæ sjæl ned til Byron Bay for å sjekke ut hva alle snakket om. Til tross for den største mengden regn og vind jeg har sett i Australia, var dagene magisk fine med den beste varianten av brøl, nemlig latterbrøl. Vi tok turen hjem på fredagen for innflytningsfest hos partsvenskene, Scavanger Hunt Reunion, Cocktailparty og en heidundrende Oktober Fest i Brisbane på lørdagen. Siden flere enn meg hadde fått i seg mer en nok av etanol dagene i forveien, ble det en rolig men fantastisk morsom Oktober Fest. Festen ga mersmak og det blir Düsseldorf neste oktober!  

Partysvenskene bestemte seg en helg for å være über australske og meldte seg på Volleyballturnering. Christine, Sofie og meg stilte opp som mannsterk heiagjeng. Til tross for at vi heiet skikkelig høyt og lenge, holdt det ikke til seier, men utfra hvordan jeg forstår reglene var det ikke langt i fra! Det var i alle fall en veldig fin dag i solen på stranden med god underholdning som avsluttet med $2 steak! Perfect Sunday!

I det siste går som sagt tiden med til å lese finans i store mengder, henge med svenskene, vi har fått klatret et par ganger og vi er nettopp kommet hjem fra et hoppfelt som ligger to timer (uten å kjøre feil) nord for Gold Coast. David som også tidvis liker å kaste seg ut av fly skulle opp dit og spurte om vi ville være med. Noe vi så klart ville! Det er jo eksamenstid, så vi har jo ingenting annet vi burde gjort. Christine og Alexander bestemte seg for også å kaste seg ut, og så klart elska dei det! Det var ubeskrivelig herlig å hoppe ut av et fly igjen, og ikke minst veldig morsomt å lande på et landingsområde stappa fullt med kenguruer. Ny opplevelse! Hoppfeltet heter Skydive Ramblers og minner veldig om Voss. Fin stemning, hyggelige mennesker og ikke minst bålplass! Bålet ble aldri på vossastørrelsen, men det varmet ganske så godt uansett. På veien hjem fra Ramblers reiste vi innom nydelige Ikea for kjöttbullar med lingonsylt. N-A-M. Dagen og uken ble komplett lenge før den er ferdig til og med!

Glade mennesker etter lek og morro i luften!
(Bilde: David Gerstle)

 

Gott!!

Det er fredag, skoletid, fire dager til to eksamener på en og samme dag, men solen skinner og alt er fortsatt ganske OK pluss. Vi har forflyttet oss fra slummen Labrador til Surfers Paradis for å nyte den siste måneden fire minutter fra stranden og i gå avstand til våre aller kjære partysvensker som passer på at vi hele tiden får badet og spist nok mat og kaker. I like it!

Vi er allerede kommet til november, mannfolk verden over sparer bart, studenter verden over klør seg i hodet og ser på youtube, og det er faktisk snart jul og om to måneder er vi i 2013! Hjelpe og trøste for en kjapp høst det har vært!

Mid-Term Break!

Tre skoledager i uken + midtsemesterferie = 11 fantastiske dager på New Zealand! For tre uker siden gikk turen over vannet for å besøke vår vakre naboøy New Zealand! Og du kan tro jeg er glad for beslutningen om å reise dit. New Zealand har mangt å by på, og jeg har «bare» fått med meg halvparten.  Siden vi (Christine, Hilde og meg) bare hadde 11 dager å nyte øya på, bestemte vi oss for å holde oss på nord-øya for å få med oss mest mulig der.

Det ble bestemt at vi skulle leie bil første dagen for å reise litt rundt i omkretsen til Auckland. I løpet av dagen fikk vi besøkt Hobbiton og deler av den vakre østkysten i nærheten av Auckland. Hobbiton var lekende moro å besøke!  Jeg kjente igjen overraskende mange av plassene som var med i di 15 minuttene Hobbiton er med i filmen, og jeg følte meg selvfølgelige veldig hjemme da alle hus, møbler og hager var designet in my size!

 

Etter vårt besøk hos hobbitene kjørte vi avgårde for å sjekke ut «Hot Water Beach» som er varme kilder du kan grave frem på stranden og bade oppi, og Cathedral Cove som er en fantastisk flott strand som ligger skjult bak en skog og en ås. Det tar ca. 30 minutter å gå inn til stranden, og det hadde vært verdt en flere timers gåtur inn dit. Hvit strand, grotter og fjell som er blitt formet av bølgene gjennom århundrer og magiske farger fra havet. I loved it! Og det beste av alt var at vi kom dit ganske sent og var helt alene for å nyte omgivelse.

Første dagen i NZ var en stort sett så god start på en ferie som overhode mulig, med unntak for når bilen absolutt skulle ned i grøften og kjøre på et skilt. Skilte vant, bilen tapte, eselet lo av oss, og vi applauderte for forsikringen vi hadde kjøpt tolv timer tidligere! Egenandelen kom på 300 NZ-grunker og en opplevelse rikere.

Thank you for your co-operation? Really?!

Turen videre gikk heldigvis i en buss som ingen av oss kontrollerte. Stray var busselskapet, og di skulle ta oss med effektivt gjennom nord-øya for å oppleve di flotteste plassene og være med på morsomme og spennende aktiviteter. Vi var totalt 7 dager på busstur i vidunderland før vi hadde noen chille dager på en øy utenfor Auckland.

Høydepunktene på turen:

-          Vakre Bridal Veil Falls med et fossefall på 55 meter. Finfint!

-        Maorisk aften med mat, dans, historie og god stemning!

-        Christine som rocket på surfebrettet på en flott strand i Raglan, hvor vi bodde på et fantastisk øko-vennlig hostell med massevis av Glow Worms og herlig natur rundt oss.

-        Geysir i Rotorua!

-        Fisket med oss leire fra ett mudpool som vi smurte i ansiktet når vi på kvelden badet i en varm kildeelv med ca. 45 grader. Ble riktig så myk i tryne etterpå, deilig!

-        Fjelltur opp til Mount Tangariro som er 1886 meter høyt og ligger i nasjonalparken med samme navn. Vi startet på 1000 meter og skulle bevege oss 19.4 kilometer for å komme til toppen ved hjelp av flinke guider, isøks og brodder på skoene og lånte vinterklær. Låne sko føltes lite herlig på en fjelltur, men så verdt det! Været var overskyet på toppen, men på vei ned åpnet himmelen seg i fem ekstremt vakre minutter! Spennende med fjelltur i dårlig vær også, alle måtte gå på lang rekke for ikke å miste synet av den forann og bak seg. En ny vri for min del å gå i fjellet på!

På vei opp til 1886 meter!

-        Et fantastisk todagers besøk i Whakahoro, Blue Duck Station. Plassen er en ingenmannsplass som består av en gård, kyr, sauer, hester, skog, fjell, elv, manuka trær (som blir brukt til å lage den super kjente manuka honningen), blomster og en helt magisk atmosfære.

 

-       Noen fikk lapdance av en irsk politimann. Høhø.

-        Ridetur i Whakahoro sin ville natur med en kajakktur ved et fossefall og Glow Worms.

-        Geit til middag skutt av Gavin! Fantastisk kveld med overraskende god mat, og god stemning med kjæresteparet Gavin og Hannah.

-        Avslutningshelg på øya Waiheke som ligger 30 minutter med båt utenfor Auckland. En venninne av Christine jobber på en vingård der, og vi hadde to fantastiske dager her sammen med Gavin og Hannah. Vi reiste på vinsmaking på to flotte vingårder, haiket med taxi (og fikk haik!), og ble nektet å kjøpe vin på butikken fordi vi var blitt litt for fnisne etter vinsmakingen. Doh! Prøvde å henge på hjørnet å få noen av di store gutta til å kjøpe til oss, men vi fikk dessverre ikke napp. Det ble en fin kveld uansett på det flotte hostellet vi bodde på, med sponset drikke og mengder med fellesleker. Gøygøygøy!

 

Vinsmaking og kos!

 

-        Bli kjent med en helt fantastisk herlig bussgjeng! Vi ble som en skoleklasse på tur, med fellessang på bussen, høye latterbrøl og mye fjas. Anbefales!

Dette var ett stykk fantastisk ferie! New Zealand er Norge på steroider, og jeg elsker det! Det er så mange vidunderlige og forskjellige opplevelser på NZ at jeg nesten er redd for å blinke når vi kjører rundt i tilfelle jeg går glipp av noe enda flottere enn hva jeg så for to sekunder siden. Turen skal tilbake dit når det er sommer for å oppleve alle fargene som skal komme frem i naturen da, og ikke minst for å oppleve sør-øya også.

Norsk strøm i Australia? Nei takk!

Jeg har egentlig ikke hatt noe imot selgere frem til i dag. Selger ringte meg på mitt norske nummer i Australia, og jeg var dum nok til å svare siden skjult nummer har prøvd å ringe meg nå i flere netter.

Selger: «Blablablabla»

Jeg: «Unnskyld, men jeg er i Australia og det koster 20 kroner minutter for meg å ta imot denne samtalen, så jeg er ikke interessert.»

Selger: «Blablablablablabla»

Jeg «Eeeh, hallo? Hører du hva jeg sier, eller er du døv? I så fall, grattis med jobb som telefonselger!»

Selger: «Eeh, hva sa du?»

Jeg: «Jeg er bor i Australia, dyr samtale, og klokka er type langt over midnatt. Jeg er ikke interessert i strømmen som du skal selge til meg som jeg ikke har bruk for når jeg bor i Australia..»

Selger: «Men det er et skikkelig godt tilbud, bare hør her! Blablablablablablabla (…) »

Jeg: «Nei som sagt..» Mens jeg hører blablabla legger jeg på.

Really?! Altså, jeg trenger ikke strøm i Norge akkurat nå. Jeg ønsker ikke å bli solgt strøm til når klokka er 01:00 AM. Jeg har ikke hatt noen negativ opplevelse med selgere før i dag. Og i dag kjære mann med Stavangerdialekt og skjult nummer, ødela du for alle andre selgere.

Megakjapp update:

Sist uke var kingkung med Rugbykamp! Australia VS Argentina. Djises, menn på to bein med vekt på 120 kilo og springer sikkert like fort som vekta i kilometer. Og steike for noen taklinger! Ingen tannbeskyttelse heller. Tøffe menn, men kan da umulig ha mye innhold igjen i øverste delen av kroppen etter alle hodeslagene. Jaja, Australia vant og det var ganske så Awesome.

Ting jeg lurer på:

I «klapp-en-kenguru»-parkene er det inngjerda områder hvor mennesker ikke har lov til å gå inn i for å klappe dei. Hvordan finner kenguruen ut dette?  

I morgen:

New Zealand, og det kommer til og blir Lord of The Rings – magisk!

Road Trip i Eventyrland

Sist uke fikk jeg Ola Nordmann-besøk hele veien fra Norge med Dagens Næringsliv under armen og norsk melkesjokolade, noe som resulterte i tidenes fineste uke! Etter et par litt ekstra korte skoledager, ble det road trippin i noen dager. Vi tok turen litt nordover for å smake litt på hva denne delen av Australia har å by på.  

Å reise på veiene i Australia føles som å være i et lite eventyr. Ikke bare er det kenguruer, fargerik flora og fantastiske naturopplevelser over alt, men i tillegg har alle plassene magiske og eventyrlige navn! Vi skulle på tur til Fraser Island, og for å komme oss dit kjørte vi forbi Mooloolaba, Bli Bli, Kin Kin, Noosa Head og Gympie før vi endte opp på Rainbow Beach. Hvor herlige navn er ikke det? Vi hadde booket hos inn hos Debbies Place for natten, og denne plassen er verdt et helt Australia besøk i seg selv! Debbie kommer også ut fra et eventyr, og er definisjonen på det perfekte serviceinnstilte menneske. Hun er et stort smil, ønsker alle mennesker godt og kommer med alle slags anbefalinger som er verdt å få med seg. Vi skulle egentlig bare bli en natt der, men vi ble trollbundet av både Debbie og plassen, og endte opp med å bli en natt ekstra.

Rainbow Beach

Grunnen til at vi i det hele tatt bodde hos Debbie var jo for at vi skulle en tur ut til Fraser Island (eller K’gari som det heter fra gammelt av). Fraser er verdens største sandøy på 1639 kvadratkilometer, og sanden kan noen plasser strekke seg ned til hele 60 meter under havnivået! Det å være verdens største sandøy innebærer overraskende nok enorme mengder med sand. Lurer på hvor mange sandkasser som er mulig å fylle opp med sanden fra Fraser? Jeg vil tippe flere enn hva jeg har lekt i, i alle fall! Fraser består av som sagt sand, men også vakre strender, Dingoer, turister og over 100 innsjøer. Innsjøene er like klare som springvannet her nede og kan i utgangspunktet drikkes. Eneste som forurenser vannet er såperester og koselige menneskene som prøver å varme opp vannet. Vi besøkte den ene innsjøen med navn Lake McKenzie, og siden jeg er pyse på kaldt vann endte det opp med at jeg heller tok bilde i stedet for å bade. Det er faktisk en viktig oppgave det også, tenk.

Arne bader mens jeg har ofret meg for å ta bilde!

 På turen hadde vi med oss en australsk guide som fortalte oss litt om øya underveis. Han hadde et stort gutteleketøy av en buss som hadde krefter til å komme seg rundt i sanden på øya (liten anbefaling: hvis du skal busse rundt på øya - ta med reisesyketabletter, sand er overraskende gyngete og humpete). Det viste seg at guiden vår ikke var særlig fan av kids, men var fortsatt hyggelig og ga beskjed til foreldre at di burde hente inn Dingo Baitet sitt når di sprang rundt alene i regnskogen. Det var jo hyggelig at han ga beskjed at Dingoer kan være aggressive, men kanskje ikke det hyggeligste kallenavnet. Men for all del, jeg lo jeg altså. Det er altså Dingoer på øya, and what’s the big fuzz? Det ligner på en hunde-rev-ulve-sak, og er en villhund eller urhund som er det korrekte navnet. Dingonavnet kommer fra Aboriginerne, og skal visstnok være ypperlige fjellklatrere grunnet en mer fleksibel anatomi enn vanlige hunder. Dingoer er sjelden aggressive med mindre provoserte, ganske like meg sjæl der, og kan derfor være litt farlig for «Dingo Bait»-kidsa som var med på samme turen som oss.

En Dingo som har gravd opp gammel fangst

Fraser har selvfølgelig også litt regnskog å by på i tillegg til resten av underverket, og vi fikk se en plante som ligner på en svær bregne som var mellom 1200 og 2500 år gammel! Kan du tro det? Det blir sånn at jeg nesten ikke tror på det i alle fall! Regnskogen til Fraser og resten av Australia er i type subtropisk og var ganske annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg siden jeg bare har sett regnskog på tv-skjermen tidligere. Den var i alle fall grønn, med trær større enn…di trærne jeg har sett før! Fraser Island var i alle fall nok en fantastisk opplevelse med mengder med magisk natur. Sa jeg at det var fantastisk forresten? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når vi kom tilbake til Debbie ble vi sendt ut for å se en solnedgang på Carlo Sandblow før leggetid. Dette er som en fjelltopp med en sandstrand på, på en måte, og var en veldig kul plass som jeg aldri har sett  lignende før! Sola gikk ned denne kvelden også, men heldigvis kom den tilbake morgenen etter. Vi tok en herlig strandtur på en nesten folketom Rainbow Beach før avreise til Australia Zoo.

Solnedgang på Carlo Sandblow

 

 

Steve Irwin var min barndomshelt, og pappa og jeg har hatt noen timer med Animal Planet og sett på Steve som jaktet på krokodiller og giftige slanger. For en mann og for en dyrepark han har bygget opp! Dyrene ser ut til å ha det utrolig godt i flotte omgivelser. Vi fikk med oss Wildlife Warriors-show med krokodiller, slanger og (svære) fugler, klappet på kenguruer og mitt nye favorittdyr Koala som sover i 18-20 timer per døgn! Sovemengden kommer fra at næringer inneholder lite energi og krever mye energi for å fordøyes (hva skjedde med evolusjonen der egentlig?). I dyreparken jobber det utrolig mange mennesker som deler informasjon med besøkende, både for underholdning men også for å sette fokus på utrydningstruede dyr og hvordan di holder dyrene i riktig aktivitet inne i dyrepark. En skikkelig flott dyrepark! Jeg likte meg godt!

Altså hallo, finnes det noe herligere?

  Hm, kanskje denne er herligere?

Vi kom oss tilbake til Labrador på fredag, til en shitty finanseksamen, men en fantastisk flott feiring av Christine sin bursdag som var på lørdag. Nu er det ny uke på gang, fine Ola Nordmann har vendt snuten tilbake til Norge, men etterlatt seg masse fine minner og melkesjokolade. Kanskje jeg til og med overlever frem til jul!

You don’t have to be such an AssHOle!

En eksamen unnagjort, og mega HURRA for det! Læreren vår skrøt over resultatene hun hittil hadde rettet og jeg satser på at min er i den bunken der! Siden sist mandag har dagene vært fullt med mange små herligheter, nesten som bringebær på en snor eller noe. Siden sekken min enda er i Norge og jeg i sinne over at jeg ikke fikk den med meg på reisen ikke giddet å plukke med meg mer enn linser for bare noen uker, måtte jeg på linseshopping etter Fijituren. Det viser seg at i Australia må jeg ha med meg erklæring fra min brillelege for å kunne få kjøpt linser, så jeg endte selvfølgelig opp på gode gamle internett igjen. Bestilte meg linser og min leges navn er nå registrert som: Brilleland, Stavanger, Norge. Good enough tydeligvis, for linsene kom i alle fall i posten sist uke. Og ikke bare kom linsene i posten som bare en eske med linser. Den kom med en liten pakke med Smartis! Altså hallo! Er du klar over hvor lykkelig jeg kan bli av en pakke Smartis? I alle fall når jeg åpnet pakken rett før et helt fjell av skolearbeid som skulle nedstiges. Takk linselager-på-nettet, you made my day!

 

 

Veldig lenge har jeg hatt en forestilling om at kortet mitt aldri vil bli avmagnetisert eller at jeg aldri skal bli prøvd svindlet! Derav har jeg aldri fått fingen ut og bestilt meg et ekstra nødkort til lommeboken, jeg er en en-korts-reisende person lizm. Veel, In your face skreik banken i telefonen til meg på torsdag. Det viser seg at noen luringer ute i den store verden har fanget min herlige naivitet opp og prøvde seg på svindel. Fantastiske Skandiabanken klarte på et finurlig vis å fange dette opp og sperret kortet mitt, og nå sitter jeg her nok en gang med skjegget i postkassen. Denne gangen har Christine steppet inn som min suger mama til nytt kort finner hele veien til Australia. Jeg ler faktisk av meg selv. Kanskje, bare kanskje jeg nå har lært og skal gå i anskaffelse av et nødkort når jeg kommer hjem, eller til neste år, eller året etter der eller noe.

 

 

Tærne i sanden! Eller var det skolearbeid i sanden? Altså nok en gang, hallo! Føler meg flink! Siden pappa kom med diverse kommentarer om at det eneste jeg gjør i Australia er å drikke øl, kommer nå her et bilde av lekser (på stranden)! Håper du er en stolt far nå! Det var faktisk overraskende effektivt å gjøre lekser på stranden, og ikke minst ekstremt herlig! I alle fall når Mister Speedo kom traskende forbi type 5 ganger på to timer. Finnes ingen bedre utsikt, hånda på hjertet og ti kniver i…halsen?

 

 

 

På skolen har vi en tutorial lærer som er av den verste sorten.

Han er så nedlatende og frekk at han kan til og med få di største bolergutta til å begynne å gråte.  Siden det er ingen som tør å be han roe seg noen hakk fordi vi leverer inn oppgaver og eksamener med fullt navn får han bare tute og kjøre på. I dag kom en stakkars kar inn i klasserommet for å låne en stol, stakkaren visste ikke hva han begikk seg ut på. Det kunne han nemlig bare glemme, stolen tilhørte jo faktisk til elevene som kanskje skulle dukke opp til timen. Etter en fight om stolen, og tapt ansikt til begge to fikk Mr. Tutorial slengt i tryne "You don’t have to be such an asshole!!".  Det var rett før jeg ga han stående applaus! Dagens og ikke minst legendarisk! Denne kommer jeg til å le lenge av! Lite voksent ordbruk, men dog på sin plass! Hvis jeg tør skal jeg prøve å filme han neste uke og legge ut når jeg har bestått faget! Underholdningsverdi til tusen!

 

På vei hjem fra skolen fant jeg et bakeri som solgte et litt sunnere brød enn resten av loffet i hyllene her. Det viste seg at bakeren var dansk (og hadde glemt ut språket sitt siden han bare husket ordet torsdag og repeterte det til stadig uten at jeg forstod noen ting) og jeg ble så glad over å endelig finne en danske med skikkelige brød (les: ikke koffert din fjase!) at jeg lovet å komme tilbake. Han tok så og pakket inn en fantastisk dansk-winerbrød-kringle-sak med vaniljekrem som jeg fikk med meg hjem! Tenk å være så hyggelig! Han var i alle fall ikke an asshole!

Ellers går dagene i opplesing til den O’Store finans mid-term eksamen neste uke, og nedtelling til storfint besøk fra Norge! Fire dager og 23 timer igjen and counting!

Look, smell, taste, spit or swallow!

Vi er ferdig med fire av ti uker på skolen, og første eksamen er allerede i morgen. Uke 4 på skolebenken skal sies å ha vært riktig så bra! Jeg tar faget Food and Wine her nede, og på mandag skulle vi på tur opp i Tamborine fjellene for litt vinsmaking.
Vi besøkte to vingårder, og fikk gjort leksen vår for dagen:
Look at the wine, smell the wine, taste the wine and spit or swallow the wine.

Vinsmaking og notatskriving!

Fullt glass!

På vei opp i fjellene fikk vi klar beskjed fra vår stepp-inn-lærer at dette var en vinsmaketur, og ikke en vindrikketur og at alle måtte spytte i sølvbøtta. Jeg valgte å ignorere. Vin smaker jo tross alt godt, og jeg ser ingen grunn til å kaste bort di edle dråpene folka oppe i Tamborine har jobbet hardt for å produsere. Vi smakte på til sammen stort sett gode 9 viner, og var innom en ostefabrikk for å smake på fire sorter øl og litt forskjellig ost. En veldig flott og lærerik dag i druens verden! Jeg har til og med lært at til tross for hva mister HJ på NHS forteller oss, så er ikke Rosévin en blanding av hvit- og rødvin. Hvem kunne trodd det? 



Magiske sjokkobiter!

I området med vingårdene ligger det en liten landsby som må være en av di koseligste småplassene jeg har besøkt. Landsbyen bestod av bare en gate hvor det ble solgt hjemmelaget det ene og det andre. Av en eller annen grunn ble mine favoritt butikker den hvor vi fikk smake på sjokolade og den hvor vi fikk smake på fudge!

Det smakte så ufattelig godt, og jeg hadde lyst å kjøpe med meg mer enn jeg kunne bære av begge deler! Jeg fikk med meg noen sjokkobiter og en stor bit med fudge. Målet er at den skal vare minst en måned, men det ser ut til at den målstreken ikke vil bli nådd… Smaker rett og slett for godt, og mormor lærte meg at vi har en mage for godteri når jeg var liten som tidvis trenger påfylling. Uansett om du liker vin, øl, ost, sjokolade eller flott natur vil jeg anbefale en tur til Tamborine fjellene hvis du skulle være i området Australia en dag.



Alle butikkene solgte kun hjemmelagede produkter.

På onsdag ble vi invitert av Svensken (Partysvensken har konvertert til Svensken siden han hadde et lite misnøye med navnevalget. Selv mener han at han ikke er noen Partysvenske, men etter kommentaren etter vårt besøk på vingården hvor vi valgt å svelge ned alle vinene tviler jeg: ”Ja, presist! Även om vinet smakar illa är det fortfarande alkohol i den!”) opp på skolen for å høre på dikt- og historieopplesning. For 6 gælninger i et syltetøyglass fikk vi snacks, grillmat, et glass vin, inngang og en fin onsdagskveld. Denne kvelden finner sted hver tredje onsdag, og alle er nå blitt utfordret til å lese opp en selvskreven tekst neste gang. Litt skeptisk til slutten der. Alle som leste diktene sine på onsdag var ufattelig flinke, og jeg kjenner meg litt skeptisk til å stå der selv. Vi får se, to be continued!

På fredag fikk Christine ordnet oss en privattime med finanslæreren vår i håp om å forstå litt mer. Vi forstår faktisk litt mer, og det kan til og med hende vi klarer å skrape sammen noen formler og tall og består faget! Michael, læreren vår, er en fantastisk trivelig kar! Han stiller opp for å hjelpe alle som roper ut tidlig i semesteret at di trenger hjelp, og han får ikke betalt fra skolen for å stille opp. Det viste seg at han også hadde vært på Fiji og satt igjen med det nøyaktig samme inntrykket som vi har av Fiji! Det ble da heldigvis litt latter mellom tårene over frustrasjonen i finansens verden.

Nu er det dags for litt mer lesing før søndagstradisjon i Surfers om noen timer! Yaya!  

Ukas Hopøy kommentar:
"Ååh, ååh, ååååh, nå gjekk d tregt her!"