Velkommen vår og eksamenstid!

Solen stråler faktisk i Stavanger enda, og det er virkelig fine dager. I går arrangerte kollektivet grillparty i hagen for å ønske våren og eksamenstiden velkommen, og ikke minst nyte den herlige solen. Grillingen var stor suksess, med mange hyggelige folk som tok turen innom, kald øl, høy solbrillefaktor, sommerhits, og nok en gang – god stemning. Herlig! Vi klarte til og med å holde oss ute til klokken ti, før det ble for kaldt å henge på gresset i sommerklær (for noen, jeg er jo pingle og hadde på meg hue, ullsokker og ullgenser).



Fine dager!

Palmemandag, langonsdag, hurratorsdag, chillefredag, skjærlørdag, familiesøndag og hyttemandag.

For min del dreier påsken seg veldig lite om religion, men veldig mye om kvalitetstid med mennesker jeg møter på altfor sjeldent. Så i år, når jeg endelig befant meg i Norge, og ikke på et hoppfelt men hjemme i Etne, stakk selvfølgelig hele familien på hytteturer eller på Kiel-ferjetur, og etterlot meg alene hjemme. Og jeg som i de siste fem-seks årene har hørt rykter om stort savn og skuffelse for at jeg aldri er hjemme, lærte i år at dette faktisk bare har vært tull – all along. Men dess bedre tid hadde jeg til eksamenslesing. Høhø. Jeg skal være ærlig. Planen var å lese minst fem timer om dagen, men dette lar seg rett og slett ikke gjøre når enn skal feire bursdager, lage middag til fine folk (veldig fin kvalitetstid forresten), nyte 22 varmegrader på terrassen, spise familiemiddag på hytta, raie påskefesten på påskelørdag (tradisjon i Etne)og ha litt mer kvalitetstid når resten av familien har returnert fra ferjetur. Det er fortsatt 27 dager til første eksamen, og jeg skal helt seriøst legge meg i selen frem til da, og bestå eksamen med glans. Selene ville bare ikke på i påsken.

Til tross for at hele familien som savner meg så veldig stakk av, var veldig mange fine folk hjemme, noe som gjorde påsken proppet full med kvalitetstid og god stemning. Påsken i år var nok en gang herlig! Jeg tror faktisk nesten alle i dette land har hatt en fin påske i år, i alle fall alle de 300 bestevennene mine på facebook. Jeg har faktisk fått med meg mange fine facebookoppdateringer i løpet av påsken (det var sikkert de to dagene jeg faktisk satte meg ned og leste til eksamen), og skjønner at det ikke bare er jeg som har hatt en fin påske.

Litt påskebilder fra det eneste fjellet jeg kom meg opp på i påsken, hvor vi feiret bursdager. God stemning!

Hvitveis - sikkert vårtegn.

Påskeharen kom på besøk i fjellet

Litt kubbespilling. Jentelaget lot guttelaget vinne, det blir så dårlig stemning hvis ikke..

Farfar

En hoggorm varmet seg også i solen







Pappa har laget en hytte på hjul, som han har kjørt opp i skogen. Perfekt plassering for litt herlige hyttemandag med familien, spill, grilling, kakespising og hoggormtitting.


Tiden fremover bringer mange innedager med eksamenslesing, en uke på Bømoen (lykke), mange røde øyne (har hengt opp allerginetting i vinduet, og satser på at de fleste røde øynene jeg får fremover bare kommer av for mye faglitteraturlesing) og ut på kvelden for å jakte etter is (så utrolig lov når det innebærer tusling, premie for nok en eksamenslesingsdag, vår og fint vær). For å sette en kick off for de neste ukene, blir det grilling og god stemning i hagen vår i morgen, hvor i alle fall jeg skal ønske våren og eksamensperioden velkommen. Smilefjes.

Karius og Baktus - posen

Før jul så hadde jeg en ikke-spise-godteri-periode, som varte i ca. 8 uker. Når jeg hadde bevist for meg selv at jeg faktisk klarte å slutte, tok jeg likså godt og begynte igjen – siden jeg når som helst faktisk kan slutte, så lenge jeg vil slutte. Det viser seg at godteri er jo ganske så godt. Og det viser seg også at det er veldig enkelt å finne en hvilken som helst unnskyldning for å innta litt godteri.

Bare sjekk her:
- Det er jo snart helg
- Det er helg
- Blåmandag
- Jeg har jo trent i dag
- Æsj, er i litt dårlig humør. Godteri?
- Må jo ha litt godteri på kino
- Kose oss litt i kveld?
- Skal jo på besøk
- Får jo besøk
- Jeg har jo vært ute og gått ganske mye i dag
- Kvikklunsj er jo obligatorisk når du har hatt ski på beina
- Er jo på fjelltur
- Jeg har jo bursdag
- Han/hun har jo bursdag
- Det regner
- Det er så fint vær!
- Kaffe og sjokolade? Ja? Ja.
- Fire timer bed.øk, trenger motivasjon
- Eksamenstid
- Det er påske
- Det er jul
- Det er syttende mai
- Det er mørkt ute
- Det er sommerferie (altså umulig å følge med på om det er helg eller ikke)

Det er rett og slett alltid en grunn til å spise godteri. Jeg må få litt mer disiplin, og slutte å overtale meg selv. Dritt i at det ikke er sunt, for det er jo faktisk sunt for sjelen, men jeg tror Karius og Baktus vil få noen fine boforhold hvis jeg skal fortsette slik som jeg gjør nå.

Men i dag er det lørdag, og bursdagen min, så what the hell, lørdagsgodteri!

Det er forresten påske også, Jesus skal dø og stå opp igjen, jeg skal lese til eksamen hjemme i Etne, stå på ski og sist men ikke minst: spise godteri. Et bedre liv starter neste, neste uke.

God påske alle fine folk, og takk for alle flotte og feiende bursdagshilsener.

What's for dinner?

Eg har navnet på de involverte

Jeg skal innrømme en ting etter helgens begivenheter. Oslo er ikke så ille som jeg en gang syns. Det betyr ikke at jeg liker Oslo, men Oslo begynner å se bedre ut. Dette har nok med det herlige t-skjorteværet, den fine utevinen og det gode selskapet å gjøre, men Oslo skal få et smilefjes i margen for leveringen av seg selv i helgen.

Jeg ankom Oslo på fredag, og reiste rett ut til en av verdens beste tanter, for middag og rødvin, før Oslo og SSS tok meg godt imot på lørdags formiddag. Grünerløkka er visstnok “The place to be” når solen skinner, og vi stakk til en av Oslos lengste bardisker og fant den forsvunnede nordlendingen. Sannheten om falske Paris Hilton-solbriller (finnes det?), allergier som dukker opp når du vil ha fullt utbytte av diettpenger, og innrømmelsen om at enn trenger faktisk ikke drikke Cava – det funker fint med hvitvin og øl, kom frem, og stemningen for kveldens konsert var ladet. Konserten som stod på agendaen for kvelden, var guttene fra Vestlandet, nemlig Kaizers Orchestra.


Ruter, kreppet hår og rødvinssmil var temaet for anledningen, noe som kanskje kommer frem på bildene under. Sindre er fotografen, og ba fint om drømmescenario “Jenter har putekrig i sengen” (dessverre ikke i undertøy denne gangen), og fikk selvfølgelig det. Jeg er ikke helt sikker på om vi er på samme stadiet som “Victoria Secret modeller hopper rundt i dyrt undertøy og slår hverandre lett med puter”, men det er jaggu ikke langt ifra.


Konserten. Den burde fått sin egen bok. Den kommer på DVD, og jeg gleder meg. Dette var tidenes konsert, og som Aftenposten skrev: “De satte fyr på scenen, bokstavelig talt!”. Det var rocking, oljefat, bilfelger, omping og et leven av det sjeldne på scenen. Spektrum fikk til og med lyden til å funke denne gangen, og timene gikk fortere enn det burde fysisk vært mulig. Konserten var plutselig slutt etter 10 minutter med allsang, fra de siste linjene i Die Polizei. Kaizers hadde gått av scenen, men et fullsatt Spektrum ville vel hylle Norges desidert beste liveband. Fy fabian, det finnes ikke annet å si, enn: Kaizers – vi møtes igjen!


Jarle Bernhoft var forresten fremme og varmet opp scenen, han burde kanskje ikke fått sin egen bok som Kaizers, men i alle fall sin egen konsert. Det var fine toner, og en rockabilly kul type på scenen.

Nerder og sosser på tur:
- “Eg må jo ikkje drikke Cava.” (Det skal sies at dette er det mest sossete jeg har hørt blitt uttalt i samvær med denne gjengen)
- “Kvifor tok eg ikkje Oslo-guiden på tysk, då kunne eg jo øvd meg litt!”
- Opplæring av anonym, i hvordan du utfører en perfekt fake wake up, hvis du befinner deg i et rom hvor folk ikke har fått med seg at du er tilstede, og begynner å tusle halvnaken rundt i rommet

Hvordan du ikke skal oppføre deg på konsert:
- Lage dine egne melodier, og synge på andre deler av teksten i forhold til sangen og teksten som blir sunget. Serr.
- Hallo! Jan Ove Ottesen står i bar overkropp på scenen, hvem prøver du å lure? Tror du at du har noe å komme med..? Serr.


- Vær så snill, jeg er 160 centimeter, det er lite hyggelig når du sitter på ryggen til kompisen din for å kunne se bedre. Føkk åff.
- Ta bilder sammen med så kalte a-liste kjendiser fra Norge. Wiwiwiii

Har ingen god avslutning på skrivet, men avslutningen i Oslo var kingkung med rødvin, akerbrygge og nok en gang - god stemning. Helgen var perfekt. Oslo var godkjent. SSS rocker. Kreppet hår er nesten like kult som Christer Falck (hahaha, “Hva? Det er vel ikke pinlig å ta bilde sammen med meg, vel?!”, som om du er en a-liste kjendis!)



Krepping av hver eneste hårstrå. Vi var kulest på konserten. Grantert.

Rumpesprekk.



Fred og krig og alt det der.

Det lukter bensin av kjolen din mor

Fredag er favoritt dagen av alle dagene som jeg tilbringer på skolen. Dette har ingenting med å gjøre at det snart er helg, det har rett og slett med det å gjøre at det er kakefredag. Kakefredag kommer av at vi dette semesteret begynner klokken nullåttenullnull, har to timer statistikk, en time fri, og to timer statistikk igjen. For å få kvelt denne fritimen, ble det bestemt at vi skulle ha kaketime.

Denne fredagen var det min tur, og etter å ha vasket ned leiligheten (som det også var min tur til å gjøre), ble det kakebaking. Jeg er ingen baker. Jeg har gjort mange feil. Skitnet til det nyvaska gulvet. Begynt på nytt igjen med kaken etter en liten feil, men endelig har jeg nå en kake å vise til i morgen i kaketimen. Den er faktisk blitt litt kul også.

Siden alle kaker jeg har laget er blitt lite suksessfulle gjennom tidene, med unntak for gulrotkake, falt selvfølgelig valget på nettopp denne. Men denne gang har jeg pyntet den med en kanin! OG gulrøtter! Smaken er jeg selvfølgelig usikker på, men så lenge pynten er kul, er alt bra.

Husmor Camilla, har slått til - IGJEN!


I morgen er det Oslo, besøke tante og møte SSS, før det braker laus på Kaizers Orchestra! Det her blir helgen som aldri vil bil glemt. Jeg gleder meg.

Skal forresten laste opp bilde av kaken. Men det blir etter helgen. Håper du klarer å vente i spenning.

Bygdeidyll

I helgen var det tre personer fra mine bygdetrakter som havnet i koma grunnet overdose. Hva skjedde med den søte bygdeidyllen, der det galneste og farligste vi fant på var råning, henging på kebabsjappa og drikke hjemmelaget kiwivin, og den eneste som gikk på sterkere saker enn Red Bull, salvie og røykte sine egne sokker, var den lokale karakteren? Er jeg blitt så gammel at jeg kan si, alt var bedre før?


I dag er det regn, regn og triste farger. I går var det stor sol, tusling ute, spise is og lese aviser på biblioteket. I kveld er det Umeå4ever på kino, og jeg er spent. Sist jeg så norsk spillefilm på kino, var Max Manus. Og hvilken norsk film kan vel toppe den (med unntak for Søndagsengler, selvfølgelig)?

Det er forresten mer spennende å skrive, enn å lese til eksamen.
O ’store eksamenslesingskonsentrasjon, kom til meg.

(Etter påminnelse av frøken Monsen, er ikke Max Manus den siste norske filmen jeg så på kino. Det var Kongen av Bastøy, som også skal en del til for å toppe. Jeg skylder på koppen med rødvin som ble inntatt i løpet av filmen)

Haiking.

På mandag befant jeg meg i den stakkarslige situasjonen å befinne meg på gudsforlatte Randaberg. Det viser seg at å komme seg bort fra Randaberg, skal være litt ekstra vanskelig. Sikkert i håp om at folk skal være dumme nok til å tro at dem bare må bli på Randaberg resten av livet, og befolke plassen. Eventuelt at dem tror at hvis du befinner deg på Randaberg i noen timer, så finner du den evige lykken, og velger å bosette deg der – og befolke plassen. Heldigvis, er ikke jeg så dum som du skulle tro, så når jeg fant ut at det ikke gikk noen busser før om fire timer, så begynte jeg å tusle bort fra Randaberg, for å finne en ny bussholdeplass.
Det visste seg at neste buss ikke gikk før om en time, og med min tålmodighet, droppet jeg vrderingen av å henge rundt på en bussholdeplass langs veien, rett utenfor Randaberg i en time. Så valgene stod mellom følgende:

1. Gå tilbake til Stavanger (ganske uaktuelt, siden det er langt, stort sett bare motorvei å gå på, og jeg var giddelaus)
2. Haike.

Jeg har haiket før, og tenkte at det kan jo ikke være noe problem å gjøre dette igjen. Det var midt på lyse dagen, og det er jo måte på kor mange farlige folk som er ute på veien da. Pluss, jeg er mega sterk, så banke dem – det kunne jeg ha gjort lett hvis det hadde kommet til det.
Når jeg bestemte meg for å stikke tommelen ut i veien, syns jeg faktisk det var litt pinlig, og innså at jeg faktisk var veldig mye mer naiv når jeg var 17 år. Hvem hadde trodd at jeg skulle innrømme det? Sist jeg haiket var jeg vel 17 eller 18, og befant meg i Førde sammen med Stine. Vi ville til Bergen, og hadde verken penger eller bil. Først fikk vi skyss med en bil som var full av hundehår, før en litt merkelig trailersjåfør (og det finnes jo veldig få merkelig trailersjåfører. Heldigvis leser nok ikke min kjære bror denne bloggen, så jeg kan umulig ha fornærmet han) tok oss med resten av veien.

Men jeg fikk nå ut tommelen, og det tok skuffende 20 minutter før noen rånegutter stoppet, og jeg fikk sitte på tilbake til Stavanger. 20 minutter!! Hva skjedde med å plukke opp stakkarslige personer som står fast langs veien? Jeg kan umulig se så skummel ut!


Jeg er faktisk skuffet over bilist-Norge, og gir alle som kjørte forbi meg en smekk på fingeren. Når jeg får meg lappen, og bil, så skal jeg stoppe for alle haikere som ser litt snille ut (sånn som meg).

Peace out.