For litt under to år siden, reiste eg og en av de aller beste i verden, Stine, på biltur rundt i Europa. Til sammen kom vi vel opp i litt over 20 land på tre måneder, og ble veldig mange minner og historier rikere. Men de fleste har nok hørt historiene opp til flere ganger før, så det er ikke de eg skal skrive om nå. Det er nemlig bilen som vi kjørte rundt i som det skal dreie seg om. For du skjønner, bilen som vi kjørte rundt med, er nemlig et stykk fantastisk bil, og eg syns denne bilen rett og slett fortjener sitt eget blogginnlegg. Bare tenk alt den bilen tok oss med på! Det er nemlig den perfekte bil når enn skal på tur, om det er ferie, opplevelsestur, bare trenger en plass å overnatte, billig ferie og sist men ikke minst så er det den perfekte festivalbil! Den har to senger, et tonn av skapplass, dieselvarmer, plass til å lage mat, sette seg ned å spise, deler av taket kan heves sånn at du kan stå oppreist, og så er bilen så heldig at den har mer karma enn hele India til sammen. Rett og slett en drømmebil.
Det var vel slik at både eg og Stine hadde en indre hippie som ville ut, reise og oppleve på 70’talls viset, og med vår kjære bil, fikk vi utløp for denne hippien.
Men det som er mest fantastisk av det hele, er at denne bilen skal få forlate vårt varme rede, og bli solgt. Men, det er jo alltid ett men, og det er at denne bilen må få den perfekte eier. Verken eg eller Stine har for øyeblikket råd og tid til å ta bilen med ut på lufting, festivaler og andre flotte eventyr. Så med det så er vi på jakt etter den perfekte, eller eventuelt de perfekte, som ønsker og ta over denne bilen, og lage nye fantastiske eventyr. Bilen fortjener det i alle fall, og eg regner med at det er noen der ute som også fortjener det og trenger den perfekte ferie/festival/eventyr bilen, som allerede er proppet full av karma.
Sommeren er her, festivalene begynner, teltene er fuktige og fæle, bilen vil ha en god eventyreier og vi er klare for å slippe taket på bilen og sende karma’en videre.
Bare tenk: Because your worth it! :)
http://www.finn.no/finn/car/object?finnkode=17786577
torsdag, juni 11, 2009
tirsdag, juni 09, 2009
Ireland, baby!
Irland overrasker meg til stadighet. Forgje uke hadde vi skikkelig fint t-skjorte vær, og var oppe i 30 varme herlige grader, og ikke en dråpe med regn! Og dette er faktisk ganske utrolig siden Irland har mer enn 250 dager med regn i løpet av et år.
Under denne flotte uka, kommer guide-Eline springende frem i bussen, og så vidt klarer å stamme frem at det er en delfin som svømmer og hopper nedenfor oss i sjøen. Og trur du ikke den ene delfinen hadde selskap av fire andre delfiner? Nydelig, rett og slett nydelig! Eg har aldri sett en delfin i hele mitt liv før, ikke en gang i et akvarium, og nå fikk seg se fem glade delfiner på samme tid! Men eg trur kanskje det må ha vært litt kaldt for di eg. Det var jo tross alt i Atlanteren, og rett ved Europas vestligste bebodde punkt.
Men, det kommer flere dyr inni bildet her skjønner du. For i Howth, som er en liten flott fiskelandsby rett utenfor Dublin, dukket det opp to svære seler (dere som er så ”heldige” å ha facebook, kan se bilder av di der) nede ved kaien. En av gjestene som var på tur, klatret til og med på ned i en stige som hang der, og lokket den til seg. Og eg må sei, seler er noen fantastisk kule dyr.
Eg har og vært oppe i Nord-Irland for å sjekke ut noen underjordiske grotter sammen med Ivar Kim, og det imponerte. Eg visst ikke om at Irland hadde slikt, men jammen meg hadde di svære, lange grotter, med underjordisk sjø og tonnevis med dryppsteiner, eller Stalaktitter som det heter på fagspråket. Utrolig flott. Først tok vi en båt inn i grottene, før vi begynte på vandringen dypere innover i grottene, og på det laveste var vi 50 meter under bakken! Men det var ikke bare grottene i seg selv som imponerte, det var og alle Stalaktittene som hang ned fra ”grotte taket”, som i denne grotten vokste en centimeter på 1000 år! For en utrolig fascinerende stein. Nord-Irland imponerte og med en utrolig vill, grønn og flott natur.
Eg skjønner mer og mer hvorfor vikingene likte seg i Irland.
Must see and do in Ireland – liste:
· Moher klippene
· Marble Arch Caves
· Dingle halvøya
· En irsk aften, med irsk folkedans, eventuelt se et Riverdance show
· Irsk pub
· The spire (hehe)
· The Long Room på Trinity College
· Belfast og veggmaleriene
· Spise scones
· Telle sauer
· Telle grønnfarger
· Smake Guinness
· Malahide Castle, må få med seg slott i Irland
Note to myself etter uke: slutt og drikk kaffe før legge tid
Ting å savne i Irland: Melkesjokolade (lenge lever guider som kommer på besøke med melkesjokolade)
Under denne flotte uka, kommer guide-Eline springende frem i bussen, og så vidt klarer å stamme frem at det er en delfin som svømmer og hopper nedenfor oss i sjøen. Og trur du ikke den ene delfinen hadde selskap av fire andre delfiner? Nydelig, rett og slett nydelig! Eg har aldri sett en delfin i hele mitt liv før, ikke en gang i et akvarium, og nå fikk seg se fem glade delfiner på samme tid! Men eg trur kanskje det må ha vært litt kaldt for di eg. Det var jo tross alt i Atlanteren, og rett ved Europas vestligste bebodde punkt.
Men, det kommer flere dyr inni bildet her skjønner du. For i Howth, som er en liten flott fiskelandsby rett utenfor Dublin, dukket det opp to svære seler (dere som er så ”heldige” å ha facebook, kan se bilder av di der) nede ved kaien. En av gjestene som var på tur, klatret til og med på ned i en stige som hang der, og lokket den til seg. Og eg må sei, seler er noen fantastisk kule dyr.
Eg har og vært oppe i Nord-Irland for å sjekke ut noen underjordiske grotter sammen med Ivar Kim, og det imponerte. Eg visst ikke om at Irland hadde slikt, men jammen meg hadde di svære, lange grotter, med underjordisk sjø og tonnevis med dryppsteiner, eller Stalaktitter som det heter på fagspråket. Utrolig flott. Først tok vi en båt inn i grottene, før vi begynte på vandringen dypere innover i grottene, og på det laveste var vi 50 meter under bakken! Men det var ikke bare grottene i seg selv som imponerte, det var og alle Stalaktittene som hang ned fra ”grotte taket”, som i denne grotten vokste en centimeter på 1000 år! For en utrolig fascinerende stein. Nord-Irland imponerte og med en utrolig vill, grønn og flott natur.
Eg skjønner mer og mer hvorfor vikingene likte seg i Irland.
Must see and do in Ireland – liste:
· Moher klippene
· Marble Arch Caves
· Dingle halvøya
· En irsk aften, med irsk folkedans, eventuelt se et Riverdance show
· Irsk pub
· The spire (hehe)
· The Long Room på Trinity College
· Belfast og veggmaleriene
· Spise scones
· Telle sauer
· Telle grønnfarger
· Smake Guinness
· Malahide Castle, må få med seg slott i Irland
Note to myself etter uke: slutt og drikk kaffe før legge tid
Ting å savne i Irland: Melkesjokolade (lenge lever guider som kommer på besøke med melkesjokolade)
lørdag, mai 23, 2009
Smaragdøya og vikingene
Etter å ha brukt både bil, buss, ferje, flybuss og fly for å komme meg til Oslo på torsdag, kom eg meg endelig tilbake på jobb.
For tiden henger eg nemlig rundt i Irland på min egen lille vikingtokt, og viser frem det fineste av det fine av Irland til 40 norske turister hver uke. Selvfølgelig faller Irland i smak hos liten og stor – akkurat som Lano. Men hva er ikke å like med Irland for norske turister? Irland er grønnere enn jegeren selv i ”Se min kjole”, og ikke minst så bruker irene favoritt grønnsaken til nordmenn, potet, til alle måltider. Denne poteten kommer selvfølgelig i alle varianter. Selv har eg vært vitne til en tallerken med Pommes Frites, glasert i den typiske norsk - kinesiske retten Chicken Sweet and Sour. Til og med eg lurte litt på den kombinasjonen, og det tror eg Fedon og hadde gjort.
Ellers kryr jo Irland av sauer, både turister og de på jordene, og det ser ut til at alle virkelig nyter livet både i regn, vind og strålende sol.
I dag presterte eg, selvfølgelig uten å tenke, og komme med en kommentar eg ikke skal prøve meg på igjen. Det har seg slik at det står et stort kors i et gammelt klosterområde som me besøker, og legenden sier at til mer en person klarer å ta rundt dette korset, til større er din kristne tro. Da ingen turte å komme frem å prøve, datt det selvfølgelig ut av meg ”Det er ingen som tør å prøve nei?”, en person lo (ikke meg), og resten så litt skremt ut. Det er ikke alt som passer seg å si fremfor 35 norske turister med en gjennomsnittsalder på 60. Men for all del, eg må jo lære noe hver dag, og i dag lærte eg at eg ikke skal si det igjen. Herlighet, hvor enkelt det er å lære noe nytt når du er meg. Høhø.
Heldigvis har eg en helt, til tider skremmende, merkelig guide latter, noe som gjør at de fleste ler med meg, eventuelt av meg når eg sier noe dumt.
I morgen skal eg på vikingferd inn til Dublin, byen hvor Guinness blir produsert og som de norske vikingene grunnla i 841 (Dublin altså, ikke Guinness), og vise hovedstaden fra sin beste side. La oss satse på at paraplyen min, som faktisk har tatt med meg helt fra Island (for en fantastisk smart idé, for Irland har jo ingen paraplyer), ikke trenger å bli brukt. :)
For tiden henger eg nemlig rundt i Irland på min egen lille vikingtokt, og viser frem det fineste av det fine av Irland til 40 norske turister hver uke. Selvfølgelig faller Irland i smak hos liten og stor – akkurat som Lano. Men hva er ikke å like med Irland for norske turister? Irland er grønnere enn jegeren selv i ”Se min kjole”, og ikke minst så bruker irene favoritt grønnsaken til nordmenn, potet, til alle måltider. Denne poteten kommer selvfølgelig i alle varianter. Selv har eg vært vitne til en tallerken med Pommes Frites, glasert i den typiske norsk - kinesiske retten Chicken Sweet and Sour. Til og med eg lurte litt på den kombinasjonen, og det tror eg Fedon og hadde gjort.
Ellers kryr jo Irland av sauer, både turister og de på jordene, og det ser ut til at alle virkelig nyter livet både i regn, vind og strålende sol.
I dag presterte eg, selvfølgelig uten å tenke, og komme med en kommentar eg ikke skal prøve meg på igjen. Det har seg slik at det står et stort kors i et gammelt klosterområde som me besøker, og legenden sier at til mer en person klarer å ta rundt dette korset, til større er din kristne tro. Da ingen turte å komme frem å prøve, datt det selvfølgelig ut av meg ”Det er ingen som tør å prøve nei?”, en person lo (ikke meg), og resten så litt skremt ut. Det er ikke alt som passer seg å si fremfor 35 norske turister med en gjennomsnittsalder på 60. Men for all del, eg må jo lære noe hver dag, og i dag lærte eg at eg ikke skal si det igjen. Herlighet, hvor enkelt det er å lære noe nytt når du er meg. Høhø.
Heldigvis har eg en helt, til tider skremmende, merkelig guide latter, noe som gjør at de fleste ler med meg, eventuelt av meg når eg sier noe dumt.
I morgen skal eg på vikingferd inn til Dublin, byen hvor Guinness blir produsert og som de norske vikingene grunnla i 841 (Dublin altså, ikke Guinness), og vise hovedstaden fra sin beste side. La oss satse på at paraplyen min, som faktisk har tatt med meg helt fra Island (for en fantastisk smart idé, for Irland har jo ingen paraplyer), ikke trenger å bli brukt. :)
søndag, mai 17, 2009
Syttende mai
Det finnes vel ingenting mer naturlig enn å starte en blogg på selveste nasjonaldagen, og ønske alle Norges beboere, gratulere med dagen! Eg er nå i Norge, ser mot solen, nyter utsikten på de norske fjell, den flotte Etne fjorden og alle smilene ansikter kledd i nasjonaldrakten med en is (eventuelt flagg) i hånda. Syttende mai er definitivt en av favoritt dagene mine i løpet av et år. Det er lyd, feiring, norske flagg som veiver i vinden, hånden på hjarta når nasjonalsangen synges, lek og moro, 17 is på en dag, lapskaus og ikke minst møte mange kjente og kjære. Ankomst som turist til Norge denne dagen må være fantastisk! I alle fall hvis vi er så heldige at sola kommer med en visitt, og bjørka får en enda finere grønnfarge enn vanlig.
Vi er kledd i nasjonaldrakten i dag. Om det er bunad, (hopp)dress eller vårkjole, lyser gleden over å bo i et av verdens beste land i våre ansikter. Spesielt ser jeg det på ”den eldre generasjon” som bærer minner jeg forhåpentligvis aldri kommer til å få, fra den perioden der vakre Norge ikke kunne feires, og grunnloven vår ikke stod like sterkt. Med stor respekt og stolthet denne dagen bærer eg det norske flagget med ære, med Max Manus filmen friskt i minnet.
Til tross for at Jeg bærer det norske flagget hver dag på jobb, er det noe spesielt akkurat i dag. Det norske flagget, tegnet av vår kjære Herr Meltzer i 1821, representerer unionene med våre kjære naboer, Danmark og Sverige. Men det viser også til at Norge i 1814 ble en egen stat, med demokrati og vår egen grunnlov. Jeg kan tenke meg at det var stort å se det norske flagget uten splitt og unionsmerke ble heist for første gang i 1905. Flagget mitt er i dag strøket, Rogalands bunaden er på, og mitt takknemlige smil for at Norge faktisk er et land i verdensklassen, både når det gjelder velferd og natur, faller naturlig på plass.
Ja, vi elsker å synge Norges sanger. Spesielt Ja, vi elsker dette landet, som har blitt sunget så mye at vi helt har glemt Sønner af Norge som er vår offisielle nasjonalsang. Bjørnsons flotte vers og strofer, der Sverre taler Roma midt imot, har i alle fall ikke talt Norges befolkning midt imot. Korpsene spiller opp til sang og Buekorpset i Bergen trommer. Jeg vett at Buekorpset er til misnøye hos mange. Jeg har selv vært vitne til en flott mann med ropert, springe etter Buekorpset i Bergens smale gater ved Hanens gaulende rop klokken seks om morgenen, for å fortelle om akkurat denne misnøyen. Men i dag syns jeg de skal få lov til å tromme så trommestikkene fyker, mens Russen roper friheten velkommen. Det er jo syttende mai!
Alle som kjenner meg, vet at jeg er en stor entusiast for feiringer som jul, påske, bursdager og andre hyllende dager. Men det som gjør at syttende mai er en av favorittene, er nok det faktumet at det betyr vår. Det er grønt, det er glade og ville kyr på nabojordene, nyfødte dyr av alle arter, fugler som lærer å fly og kvitre, utepils, lyse kvelder med skyggelagde fjell, forelskede smil – glade smil, brente koteletter, sommeridyllen nærmer seg med telt og luft under vingene, og sist men ikke minst løvetannen. Gult er og blir kult, folkens. Jeg husker den dag i dag min ekstremt store fascinasjon over løvetann, og min store forargelse når jeg måtte gå langs skoleveggen å røske og rive bort løvetannen for å gjøre det pent til syttende mai feiring. Først er den gul, og så kan du blåse på den så den reiser av gårde til fjerne steder med vinden. Jeg kunne til og med legge stilkene i vann, for så å se at det ble til nydelige kruseduller jeg helst ville feste både på klær og i håret. Det er nok og grunnen til noen av det mange flekkene som kom på mine hvite klær som aldri gikk bort i vask, til tross for store mengder med Blenda Hvitt.
Salutten er i dag avfyrt, dagen blir feiret, toget er gått og sangene blir sunget. Bjørkekvister blir tørket i sola, mens solo isen blir spist når hesteskoen kastes og pilene treffer blink. Talene er ferdigtalt, og det gjenstår nå bare å huske denne dagen resten av året. Huske å hedre og respektere de som har elsket Norge så høyt at vi i dag har et fritt land.
Håper alle har hatt en flott nasjonaldag, både i lufta, i toget, på jobb og alle andre fine plasser.
Gratulerer med dagen, Norge, og tre ganger HURRA, HURRA, HURRA!
Vi er kledd i nasjonaldrakten i dag. Om det er bunad, (hopp)dress eller vårkjole, lyser gleden over å bo i et av verdens beste land i våre ansikter. Spesielt ser jeg det på ”den eldre generasjon” som bærer minner jeg forhåpentligvis aldri kommer til å få, fra den perioden der vakre Norge ikke kunne feires, og grunnloven vår ikke stod like sterkt. Med stor respekt og stolthet denne dagen bærer eg det norske flagget med ære, med Max Manus filmen friskt i minnet.
Til tross for at Jeg bærer det norske flagget hver dag på jobb, er det noe spesielt akkurat i dag. Det norske flagget, tegnet av vår kjære Herr Meltzer i 1821, representerer unionene med våre kjære naboer, Danmark og Sverige. Men det viser også til at Norge i 1814 ble en egen stat, med demokrati og vår egen grunnlov. Jeg kan tenke meg at det var stort å se det norske flagget uten splitt og unionsmerke ble heist for første gang i 1905. Flagget mitt er i dag strøket, Rogalands bunaden er på, og mitt takknemlige smil for at Norge faktisk er et land i verdensklassen, både når det gjelder velferd og natur, faller naturlig på plass.
Ja, vi elsker å synge Norges sanger. Spesielt Ja, vi elsker dette landet, som har blitt sunget så mye at vi helt har glemt Sønner af Norge som er vår offisielle nasjonalsang. Bjørnsons flotte vers og strofer, der Sverre taler Roma midt imot, har i alle fall ikke talt Norges befolkning midt imot. Korpsene spiller opp til sang og Buekorpset i Bergen trommer. Jeg vett at Buekorpset er til misnøye hos mange. Jeg har selv vært vitne til en flott mann med ropert, springe etter Buekorpset i Bergens smale gater ved Hanens gaulende rop klokken seks om morgenen, for å fortelle om akkurat denne misnøyen. Men i dag syns jeg de skal få lov til å tromme så trommestikkene fyker, mens Russen roper friheten velkommen. Det er jo syttende mai!
Alle som kjenner meg, vet at jeg er en stor entusiast for feiringer som jul, påske, bursdager og andre hyllende dager. Men det som gjør at syttende mai er en av favorittene, er nok det faktumet at det betyr vår. Det er grønt, det er glade og ville kyr på nabojordene, nyfødte dyr av alle arter, fugler som lærer å fly og kvitre, utepils, lyse kvelder med skyggelagde fjell, forelskede smil – glade smil, brente koteletter, sommeridyllen nærmer seg med telt og luft under vingene, og sist men ikke minst løvetannen. Gult er og blir kult, folkens. Jeg husker den dag i dag min ekstremt store fascinasjon over løvetann, og min store forargelse når jeg måtte gå langs skoleveggen å røske og rive bort løvetannen for å gjøre det pent til syttende mai feiring. Først er den gul, og så kan du blåse på den så den reiser av gårde til fjerne steder med vinden. Jeg kunne til og med legge stilkene i vann, for så å se at det ble til nydelige kruseduller jeg helst ville feste både på klær og i håret. Det er nok og grunnen til noen av det mange flekkene som kom på mine hvite klær som aldri gikk bort i vask, til tross for store mengder med Blenda Hvitt.
Salutten er i dag avfyrt, dagen blir feiret, toget er gått og sangene blir sunget. Bjørkekvister blir tørket i sola, mens solo isen blir spist når hesteskoen kastes og pilene treffer blink. Talene er ferdigtalt, og det gjenstår nå bare å huske denne dagen resten av året. Huske å hedre og respektere de som har elsket Norge så høyt at vi i dag har et fritt land.
Håper alle har hatt en flott nasjonaldag, både i lufta, i toget, på jobb og alle andre fine plasser.
Gratulerer med dagen, Norge, og tre ganger HURRA, HURRA, HURRA!
Abonner på:
Innlegg (Atom)