En dråpe her, og en dråpe der.

Siden det er blitt det vi kaller sommer, har jeg flyttet meg opp til Voss, Bømoen, resepsjonen.
Og dette er hva jeg har gjort i dag:
1. Telt regndråper.
2. Sett på tv3play.no, og nrk.no/nett.tv

On rainy days, lenge lever gratis dritt-TV, og gratis NRK. Nåvel, helt gratis er det vel ikke. Jeg har jo tross alt betalt NRK-lisensen. Men i forhold til antall timer brukt på nett-tv de siste dagene og ukene, er det ikke rare summen i timen for å være ærlig.

I dag har jeg sett Dad-camp på tv3, og en fantastisk dokumentar på NRK!

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/745080/

Denne anbefales på det sterkeste (den blir fjernet om få dager fra nettet)! Gal menighet som demonstrerer mot alt og alle som ikke er med i menigheten, enkelt og greit fordi du støtter homofile, ikke har noe imot homofile, fordi du støtter landet ditt som ikke er imot homofile, eller sist men ikke minst – fordi du selger støvsugere fra Sverige. Referansen til støvsugere fra Sverige? Sverige fengslet en prest som talte mot homofili – en butikk solgte støvsugere fra Sverige – dermed er du en synder – og du får dermed en demonstrasjon bankende på døren. Merkelig at menigheten ikke har særlig stor oppslutning. Etter dette blogginnlegget bør jeg vel holde øynene åpne, for kanskje dem kommer og banker på min dør med en demonstrasjon. Jeg skal i så fall ønske dem velkommen inn på en kopp kaffe, bedre underholdning i stuen skal enn vel lete lenge etter. Jeg tør til og med å påstå at det ville utkonkurrere nintendoen.


Men nå er hoppingen kansellert, pingpong-bordet er satt sammen og til tross for faren for brakkesyke – er det faktisk veldig koselig stemning. Bømoenboblen lenge lever også.

Bare bråk og superhelter.

Jeg er ingen person som er noe flink med barn, og kan overhodet ikke si at jeg har særlig peiling på barn heller. Men jeg tror at det å la barn i femårsalderen springe rundt hver kveld frem til klokken 00:00, er litt feil. Ikke vet jeg, det eneste jeg vet er at det er relativt plagsomt for dem som bor i underetasjen under eksamenstiden. Så nå har jeg gått i anskaffelse av ørepropper, og nabokidsa kan leke, spille trommer, sykle og synge karaoke så lenge dem bare vil i de sene nattetimer!

Det er faktisk ikke bare grunnet kidsa i overetasjen jeg har anskaffet meg ørepropper. Det er for å slippe å høre de svære edderkoppene når de tramper rundt på rommet mitt om nettene. Jeg sverger, jeg kunne virkelig høre den ene edderkoppen komme trampende mot meg på søndag når jeg leste til eksamen. Den var svær! Jeg er ikke en person som er redd insekter og krypdyr, men jeg var faktisk redd denne edderkoppen. Jeg var redd den skulle hoppe på meg, veve meg inn i spindelvev og dra meg med til hiet sitt. Den var skikkelig svær! Jeg kunne faktisk hatt den til middag en uke i strekk, og det ville fremdeles vært leftovers til neste uke. Slike edderkopper er faktisk ikke særlig velkomne til å henge rundt på rommet mitt.


Men nok om det, edderkoppen tapte faktisk kampen, og befinner seg nå i en svær, svart søppelsekk, siden det var den eneste plassen den fikk plass. Som regel pleier jeg bare å kaste edderkopper ut av vinduet, siden edderkopper faktisk spiser andre plagsomme dyr. Edderkopper er tross alt ikke plagsomme, bare når de svære tramper på rommet mitt. Det liker jeg ikke, så denne måtte bare tape kampen. Jeg følte meg nesten som en krigshelt etter slaget.


I Røskvas Gate er det nostalgiske tider, ikke bare edderkopptider, for jeg har nemlig koblet opp Nintendoen min. Oh yess, det her er en gammel røver. Nintendo Entertainment System er på plass, Mario scorer poeng som aldri før, og til ingens overraskelse er jeg like ivring nå, som sist jeg spilte for over 15 år siden. Jeg har nå endelig funnet ut hvem min første kjærlighet var. Det var du Super Mario, det var du det.


The one and only.