Smaragdøya og vikingene

Etter å ha brukt både bil, buss, ferje, flybuss og fly for å komme meg til Oslo på torsdag, kom eg meg endelig tilbake på jobb.
For tiden henger eg nemlig rundt i Irland på min egen lille vikingtokt, og viser frem det fineste av det fine av Irland til 40 norske turister hver uke. Selvfølgelig faller Irland i smak hos liten og stor – akkurat som Lano. Men hva er ikke å like med Irland for norske turister? Irland er grønnere enn jegeren selv i ”Se min kjole”, og ikke minst så bruker irene favoritt grønnsaken til nordmenn, potet, til alle måltider. Denne poteten kommer selvfølgelig i alle varianter. Selv har eg vært vitne til en tallerken med Pommes Frites, glasert i den typiske norsk - kinesiske retten Chicken Sweet and Sour. Til og med eg lurte litt på den kombinasjonen, og det tror eg Fedon og hadde gjort.
Ellers kryr jo Irland av sauer, både turister og de på jordene, og det ser ut til at alle virkelig nyter livet både i regn, vind og strålende sol.

I dag presterte eg, selvfølgelig uten å tenke, og komme med en kommentar eg ikke skal prøve meg på igjen. Det har seg slik at det står et stort kors i et gammelt klosterområde som me besøker, og legenden sier at til mer en person klarer å ta rundt dette korset, til større er din kristne tro. Da ingen turte å komme frem å prøve, datt det selvfølgelig ut av meg ”Det er ingen som tør å prøve nei?”, en person lo (ikke meg), og resten så litt skremt ut. Det er ikke alt som passer seg å si fremfor 35 norske turister med en gjennomsnittsalder på 60. Men for all del, eg må jo lære noe hver dag, og i dag lærte eg at eg ikke skal si det igjen. Herlighet, hvor enkelt det er å lære noe nytt når du er meg. Høhø.
Heldigvis har eg en helt, til tider skremmende, merkelig guide latter, noe som gjør at de fleste ler med meg, eventuelt av meg når eg sier noe dumt.

I morgen skal eg på vikingferd inn til Dublin, byen hvor Guinness blir produsert og som de norske vikingene grunnla i 841 (Dublin altså, ikke Guinness), og vise hovedstaden fra sin beste side. La oss satse på at paraplyen min, som faktisk har tatt med meg helt fra Island (for en fantastisk smart idé, for Irland har jo ingen paraplyer), ikke trenger å bli brukt. :)