Lørdagen som aldri endte.

Jeg vil på forhånd advare mot dårlige formuleringer, skrivefeil og annet vissvass som kommer nedunder. Dette grunnet at jeg mest sannsynlig fortsatt er på stigende rus når jeg lirer av meg de neste avsnittene. Jeg vil også advare mot sterke bilder og ordbruk. Du tar valget selv når du leser og ser videre.

Jeg ligger her i sengen, og skjønner veldig godt at om ikke så altfor lenge vil nok promillen nærme seg null, jeg vil være klein, og trenger noen å skylde kleinheten på. For å finne ut hvem jeg skal skylde på, må jeg nok begynne fra starten av når jeg mottok facebookinvitasjonen fra Mr. Gaylord om en skikkelig bursdagsfeiring som skulle gå av staben i går. For å komme forberedt til bursdag, stilte vi mannsterke (som i meg, Elfunk og Mari) for å bake kake til vår kjære venn og bursdagsbarn. Siden bursdagsbarnet var Mr. Gaylord, ble det et naturlig valg å bake en peniskake. Ingen av oss kan vel si at vi er noen fødte kakebakere, men etter dagen i går, tror jeg nok at alle vurderer en ny karriere. Bildene taler for seg selv.




Jeg innrømmer lett at vi var svært stolte av resultatet. Du kan ikke påstå at vi ikke har grunn til det! Onklene mine så på bildene med skrekk og gru, og lurte på hvem som hadde hatt ansvar for min oppdragelse. Onkel aka husvert fikk skjegget i postkassen når han kom på at han også er min fadder, og derav også skulle hatt en finger med i spillet når det kom til akkurat oppdragelse. Nå er det nok dessverre for sent vil jeg tro. Men for all del, det er jo lov å prøve (eventuelt håpe).

Kaken ble selvfølgelig mottatt med jubel, og det var stor stas da den skulle omskjæres. Jeg likte ikke kaken, men smaken er jo som baken, så hos Mr. Gaylord falt den i smak (må bare skrive ut HAHAHA over mine egne vitser i dag).

Jeg kan jo her velge å skylde på Gaylord for min kommende kleinhet som laget til fest, men jeg kunne jo gjort som noen av de andre, og ikke drukket. Men det fleste vet jo innerst inne at det er litt morsommere å være på fest med litt promille, og det er jo litt kjipt å være edru rundt fulle folk. Jeg liker å ha det morsomt, og deltok selvfølgelig i høy flaske føring på festen. Må bare skryte litt av at jeg lærte meg å sable sprudlevann i går. God lærer, god elev. Det er mitt nye partytriks, i tillegg til å vifte med ørene selvfølgelig (et triks som aldri kommer til å gå av moten).

Vel, neste post er at jeg i løpet av lørdagen egentlig bestemte meg for å ta det litt rolig, rekke siste buss hjem, og være med onkel til Sirdalen for å stå på ski i dag. Bare litt alkohol, ikke klein, og mye moro både lørdag OG søndag. Når vi kom oss på Nåløyet mottok jeg en melding om at skituren ble kansellert, og smart som jeg er, måtte jeg jo ta igjen de andre med en shot og andre alkoholenheter. Kvelden utover er like magisk som filmen Hangover, og jeg klarer ikke å sette ord på alle gullkorn, utkastinger, knall og fall som fant sted. Men morsomt var det, det kan jeg sverge til høyere makter om.

Mari skulle på jobb på Food Story i dag morges, og det var en enkel sak for meg og Elfunk å bestemme oss for å spise frokost der. Men for å holde ut, måtte vi jo holde et eller stikke på Nachspiel. Null problem! Alle vil jo holde Nach klokken halv fem om morgenen, og vi ble inviterte, tror jeg, på Nach i Løkkeveien. Om vi blir invitert igjen er jeg heller litt usikker på. Det som er med Nach, er at det stort sett bare er dårlig drikke å hente frem. Sikkert fordi de fleste er likegyldige til hva som blir drukket. Jeg skjønner hvorfor jeg tidligere har vært skeptisk (noe jeg fremdeles er) til å stille på Nach.

Uansett, etter en Jeger og fire Fernet Branca shots, fant jeg ut at det var like greit å drikke Ferneten rett fra flasken. Det smakte jo i grunn ganske så godt. Og bare for å si det rett ut, Fernet smaker ikke godt. Når Fernet smaker godt - er det på tide å slutte å drikke. Fernet smaker ille. Og tro det eller ei, Fernet smaker like ille på returen. Nå kan det nok tenkes at jeg har noen stolte foreldre og diverse andre slektskap som er enda stoltere av meg nå når de kom til dette avsnitte, hvis jeg ikke allerede har gjort dem stolte i tideligere avsnitt da.

Etter at Ronald McDonald gikk til sengs, og diverse andre sovnet rundt oss, var det tid for Mari, Food Story og frokost. Og jeg nekter å tro at Mari angret på å ha invitert oss. Vi var et godt selskap fra klokken syv til ni vil jeg tro, og det var en fin avslutning på lørdagen som aldri endte.

Men hvem har skylden i min kommende kleinhet? Jeg vil si at det er jo her egentlig veldig tydelig hvem skylden skal gå til. Beklager kjære onkel, husvert og fadder, men hadde du gjort din fadderansvarsplikt og tatt meg med på sunne friske aktiviteter i dag, hadde jeg nok ikke snart blitt klein. Alt er så mye bedre å ha noen å skylde på.


Da takker jeg for meg, og håper folk sender over massivt med omsorg til meg utover dagen. Tror også det kan sendes litt omtanke over til Frk. Elfunk.


<-- Meg klokken åtte søndagsmorgen på Food Story! Ser jo riktg så bra ut, vil jeg påstå!