Haiking.

På mandag befant jeg meg i den stakkarslige situasjonen å befinne meg på gudsforlatte Randaberg. Det viser seg at å komme seg bort fra Randaberg, skal være litt ekstra vanskelig. Sikkert i håp om at folk skal være dumme nok til å tro at dem bare må bli på Randaberg resten av livet, og befolke plassen. Eventuelt at dem tror at hvis du befinner deg på Randaberg i noen timer, så finner du den evige lykken, og velger å bosette deg der – og befolke plassen. Heldigvis, er ikke jeg så dum som du skulle tro, så når jeg fant ut at det ikke gikk noen busser før om fire timer, så begynte jeg å tusle bort fra Randaberg, for å finne en ny bussholdeplass.
Det visste seg at neste buss ikke gikk før om en time, og med min tålmodighet, droppet jeg vrderingen av å henge rundt på en bussholdeplass langs veien, rett utenfor Randaberg i en time. Så valgene stod mellom følgende:

1. Gå tilbake til Stavanger (ganske uaktuelt, siden det er langt, stort sett bare motorvei å gå på, og jeg var giddelaus)
2. Haike.

Jeg har haiket før, og tenkte at det kan jo ikke være noe problem å gjøre dette igjen. Det var midt på lyse dagen, og det er jo måte på kor mange farlige folk som er ute på veien da. Pluss, jeg er mega sterk, så banke dem – det kunne jeg ha gjort lett hvis det hadde kommet til det.
Når jeg bestemte meg for å stikke tommelen ut i veien, syns jeg faktisk det var litt pinlig, og innså at jeg faktisk var veldig mye mer naiv når jeg var 17 år. Hvem hadde trodd at jeg skulle innrømme det? Sist jeg haiket var jeg vel 17 eller 18, og befant meg i Førde sammen med Stine. Vi ville til Bergen, og hadde verken penger eller bil. Først fikk vi skyss med en bil som var full av hundehår, før en litt merkelig trailersjåfør (og det finnes jo veldig få merkelig trailersjåfører. Heldigvis leser nok ikke min kjære bror denne bloggen, så jeg kan umulig ha fornærmet han) tok oss med resten av veien.

Men jeg fikk nå ut tommelen, og det tok skuffende 20 minutter før noen rånegutter stoppet, og jeg fikk sitte på tilbake til Stavanger. 20 minutter!! Hva skjedde med å plukke opp stakkarslige personer som står fast langs veien? Jeg kan umulig se så skummel ut!


Jeg er faktisk skuffet over bilist-Norge, og gir alle som kjørte forbi meg en smekk på fingeren. Når jeg får meg lappen, og bil, så skal jeg stoppe for alle haikere som ser litt snille ut (sånn som meg).

Peace out.