Karius og Baktus - posen

Før jul så hadde jeg en ikke-spise-godteri-periode, som varte i ca. 8 uker. Når jeg hadde bevist for meg selv at jeg faktisk klarte å slutte, tok jeg likså godt og begynte igjen – siden jeg når som helst faktisk kan slutte, så lenge jeg vil slutte. Det viser seg at godteri er jo ganske så godt. Og det viser seg også at det er veldig enkelt å finne en hvilken som helst unnskyldning for å innta litt godteri.

Bare sjekk her:
- Det er jo snart helg
- Det er helg
- Blåmandag
- Jeg har jo trent i dag
- Æsj, er i litt dårlig humør. Godteri?
- Må jo ha litt godteri på kino
- Kose oss litt i kveld?
- Skal jo på besøk
- Får jo besøk
- Jeg har jo vært ute og gått ganske mye i dag
- Kvikklunsj er jo obligatorisk når du har hatt ski på beina
- Er jo på fjelltur
- Jeg har jo bursdag
- Han/hun har jo bursdag
- Det regner
- Det er så fint vær!
- Kaffe og sjokolade? Ja? Ja.
- Fire timer bed.øk, trenger motivasjon
- Eksamenstid
- Det er påske
- Det er jul
- Det er syttende mai
- Det er mørkt ute
- Det er sommerferie (altså umulig å følge med på om det er helg eller ikke)

Det er rett og slett alltid en grunn til å spise godteri. Jeg må få litt mer disiplin, og slutte å overtale meg selv. Dritt i at det ikke er sunt, for det er jo faktisk sunt for sjelen, men jeg tror Karius og Baktus vil få noen fine boforhold hvis jeg skal fortsette slik som jeg gjør nå.

Men i dag er det lørdag, og bursdagen min, så what the hell, lørdagsgodteri!

Det er forresten påske også, Jesus skal dø og stå opp igjen, jeg skal lese til eksamen hjemme i Etne, stå på ski og sist men ikke minst: spise godteri. Et bedre liv starter neste, neste uke.

God påske alle fine folk, og takk for alle flotte og feiende bursdagshilsener.

What's for dinner?