Kjære sommer, jeg har savnet deg. Du har vært borte så lenge, men i dag var du plutselig tilbake. Kan du ikke bli noen dager til? Alt er så mye bedre når du er her. Mitt smil er større, latteren høyere og alt lyser opp rundt meg. I dag fikk vi spist reker sammen, drukket litt hvitvin, spist norske jordbær, satt pris på vinden som blåste i håret når det ble for varmt, og avsluttet det hele med litt is. Ser du ikke at alt er så mye bedre når du er her sammen med meg? Bli litt lenger, kjære sommer.
Forresten:
Harry Potter – you’re the man!
Näsinge – kung, og tidenes hoppfelt.
Strømstad – flott plass.
Hvor er alle svenskene med partysvenskesveis i Sverige?
Penis i pung - kanskje ikke ett partytriks verdt å vise frem?
Solbrilleskille - hotteste trenden i år.
torsdag, juli 14, 2011
tirsdag, juni 14, 2011
En dråpe her, og en dråpe der.
Siden det er blitt det vi kaller sommer, har jeg flyttet meg opp til Voss, Bømoen, resepsjonen.
Og dette er hva jeg har gjort i dag:
1. Telt regndråper.
2. Sett på tv3play.no, og nrk.no/nett.tv
On rainy days, lenge lever gratis dritt-TV, og gratis NRK. Nåvel, helt gratis er det vel ikke. Jeg har jo tross alt betalt NRK-lisensen. Men i forhold til antall timer brukt på nett-tv de siste dagene og ukene, er det ikke rare summen i timen for å være ærlig.
I dag har jeg sett Dad-camp på tv3, og en fantastisk dokumentar på NRK!
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/745080/
Denne anbefales på det sterkeste (den blir fjernet om få dager fra nettet)! Gal menighet som demonstrerer mot alt og alle som ikke er med i menigheten, enkelt og greit fordi du støtter homofile, ikke har noe imot homofile, fordi du støtter landet ditt som ikke er imot homofile, eller sist men ikke minst – fordi du selger støvsugere fra Sverige. Referansen til støvsugere fra Sverige? Sverige fengslet en prest som talte mot homofili – en butikk solgte støvsugere fra Sverige – dermed er du en synder – og du får dermed en demonstrasjon bankende på døren. Merkelig at menigheten ikke har særlig stor oppslutning. Etter dette blogginnlegget bør jeg vel holde øynene åpne, for kanskje dem kommer og banker på min dør med en demonstrasjon. Jeg skal i så fall ønske dem velkommen inn på en kopp kaffe, bedre underholdning i stuen skal enn vel lete lenge etter. Jeg tør til og med å påstå at det ville utkonkurrere nintendoen.
Men nå er hoppingen kansellert, pingpong-bordet er satt sammen og til tross for faren for brakkesyke – er det faktisk veldig koselig stemning. Bømoenboblen lenge lever også.
Og dette er hva jeg har gjort i dag:
1. Telt regndråper.
2. Sett på tv3play.no, og nrk.no/nett.tv
On rainy days, lenge lever gratis dritt-TV, og gratis NRK. Nåvel, helt gratis er det vel ikke. Jeg har jo tross alt betalt NRK-lisensen. Men i forhold til antall timer brukt på nett-tv de siste dagene og ukene, er det ikke rare summen i timen for å være ærlig.
I dag har jeg sett Dad-camp på tv3, og en fantastisk dokumentar på NRK!
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/745080/
Denne anbefales på det sterkeste (den blir fjernet om få dager fra nettet)! Gal menighet som demonstrerer mot alt og alle som ikke er med i menigheten, enkelt og greit fordi du støtter homofile, ikke har noe imot homofile, fordi du støtter landet ditt som ikke er imot homofile, eller sist men ikke minst – fordi du selger støvsugere fra Sverige. Referansen til støvsugere fra Sverige? Sverige fengslet en prest som talte mot homofili – en butikk solgte støvsugere fra Sverige – dermed er du en synder – og du får dermed en demonstrasjon bankende på døren. Merkelig at menigheten ikke har særlig stor oppslutning. Etter dette blogginnlegget bør jeg vel holde øynene åpne, for kanskje dem kommer og banker på min dør med en demonstrasjon. Jeg skal i så fall ønske dem velkommen inn på en kopp kaffe, bedre underholdning i stuen skal enn vel lete lenge etter. Jeg tør til og med å påstå at det ville utkonkurrere nintendoen.
Men nå er hoppingen kansellert, pingpong-bordet er satt sammen og til tross for faren for brakkesyke – er det faktisk veldig koselig stemning. Bømoenboblen lenge lever også.
onsdag, juni 01, 2011
Bare bråk og superhelter.
Jeg er ingen person som er noe flink med barn, og kan overhodet ikke si at jeg har særlig peiling på barn heller. Men jeg tror at det å la barn i femårsalderen springe rundt hver kveld frem til klokken 00:00, er litt feil. Ikke vet jeg, det eneste jeg vet er at det er relativt plagsomt for dem som bor i underetasjen under eksamenstiden. Så nå har jeg gått i anskaffelse av ørepropper, og nabokidsa kan leke, spille trommer, sykle og synge karaoke så lenge dem bare vil i de sene nattetimer!
Det er faktisk ikke bare grunnet kidsa i overetasjen jeg har anskaffet meg ørepropper. Det er for å slippe å høre de svære edderkoppene når de tramper rundt på rommet mitt om nettene. Jeg sverger, jeg kunne virkelig høre den ene edderkoppen komme trampende mot meg på søndag når jeg leste til eksamen. Den var svær! Jeg er ikke en person som er redd insekter og krypdyr, men jeg var faktisk redd denne edderkoppen. Jeg var redd den skulle hoppe på meg, veve meg inn i spindelvev og dra meg med til hiet sitt. Den var skikkelig svær! Jeg kunne faktisk hatt den til middag en uke i strekk, og det ville fremdeles vært leftovers til neste uke. Slike edderkopper er faktisk ikke særlig velkomne til å henge rundt på rommet mitt.
Men nok om det, edderkoppen tapte faktisk kampen, og befinner seg nå i en svær, svart søppelsekk, siden det var den eneste plassen den fikk plass. Som regel pleier jeg bare å kaste edderkopper ut av vinduet, siden edderkopper faktisk spiser andre plagsomme dyr. Edderkopper er tross alt ikke plagsomme, bare når de svære tramper på rommet mitt. Det liker jeg ikke, så denne måtte bare tape kampen. Jeg følte meg nesten som en krigshelt etter slaget.
I Røskvas Gate er det nostalgiske tider, ikke bare edderkopptider, for jeg har nemlig koblet opp Nintendoen min. Oh yess, det her er en gammel røver. Nintendo Entertainment System er på plass, Mario scorer poeng som aldri før, og til ingens overraskelse er jeg like ivring nå, som sist jeg spilte for over 15 år siden. Jeg har nå endelig funnet ut hvem min første kjærlighet var. Det var du Super Mario, det var du det.
The one and only.
Det er faktisk ikke bare grunnet kidsa i overetasjen jeg har anskaffet meg ørepropper. Det er for å slippe å høre de svære edderkoppene når de tramper rundt på rommet mitt om nettene. Jeg sverger, jeg kunne virkelig høre den ene edderkoppen komme trampende mot meg på søndag når jeg leste til eksamen. Den var svær! Jeg er ikke en person som er redd insekter og krypdyr, men jeg var faktisk redd denne edderkoppen. Jeg var redd den skulle hoppe på meg, veve meg inn i spindelvev og dra meg med til hiet sitt. Den var skikkelig svær! Jeg kunne faktisk hatt den til middag en uke i strekk, og det ville fremdeles vært leftovers til neste uke. Slike edderkopper er faktisk ikke særlig velkomne til å henge rundt på rommet mitt.
Men nok om det, edderkoppen tapte faktisk kampen, og befinner seg nå i en svær, svart søppelsekk, siden det var den eneste plassen den fikk plass. Som regel pleier jeg bare å kaste edderkopper ut av vinduet, siden edderkopper faktisk spiser andre plagsomme dyr. Edderkopper er tross alt ikke plagsomme, bare når de svære tramper på rommet mitt. Det liker jeg ikke, så denne måtte bare tape kampen. Jeg følte meg nesten som en krigshelt etter slaget.
I Røskvas Gate er det nostalgiske tider, ikke bare edderkopptider, for jeg har nemlig koblet opp Nintendoen min. Oh yess, det her er en gammel røver. Nintendo Entertainment System er på plass, Mario scorer poeng som aldri før, og til ingens overraskelse er jeg like ivring nå, som sist jeg spilte for over 15 år siden. Jeg har nå endelig funnet ut hvem min første kjærlighet var. Det var du Super Mario, det var du det.
The one and only.
tirsdag, mai 31, 2011
Plankin punktum
Ja, jeg er barnslig og synes planking er ganske så morsomt, til tross for min egen erfaring med planking. Alt trenger ikke å være helt spekka gæli og drøy underholdning, noe kan godt bare være primitiv moro – som planking (selvfølgelig utført på en sikker og trygg måte).
http://www.ba.no/nyheter/politikk/article5623158
Dette synes jeg er god underholdning! Mennesker som har en veldig seriøs hverdag, men som bryter opp den kjedelige hverdagen med litt enkel moro. Hva er galt med det? Når ble det teit å leke litt? Tørk av deg de himlende øynene, få pinnen ut av den pripne stumpen, legg deg ned på bakken og plank litt. Det er ikke mer gøy enn du lager det selv!
http://www.ba.no/nyheter/politikk/article5623158
Dette synes jeg er god underholdning! Mennesker som har en veldig seriøs hverdag, men som bryter opp den kjedelige hverdagen med litt enkel moro. Hva er galt med det? Når ble det teit å leke litt? Tørk av deg de himlende øynene, få pinnen ut av den pripne stumpen, legg deg ned på bakken og plank litt. Det er ikke mer gøy enn du lager det selv!
torsdag, mai 19, 2011
Kom mai du skjønne milde.
Bømoensesongen aka barføttsesongen er i gang, og sist uke reiste jeg opp til Bømoen for å få opplæring i resepsjonen der, og nyte den gode stemningen. Det var en flott uke, og til tross for litt dårlig vær, var stemningen på topp og det var bare store smil å finne. Men siden jeg er midt i eksamensforberedelser, måtte jeg snu snuten hjem mot Stavanger igjen på søndag, for å få unnagjort litt skikkelig lesing til eksamen, og ikke minst for å feire 17.mai.
Jeg er jo veldig nasjonalistisk av meg, i alle fall på nasjonaldagen som ble feiret på den aller beste måten i går. Mitt første blogginnlegg var jo faktisk en hyllest til 17.mai! (http://camilla-blogger.blogspot.com/2009/05/syttende-mai.html) Og i går var dagen endelig her, nok en gang, og nok en gang skulle den feires! De vakre og flotte vertinnene Mari, Charlotte og Agusta inviterte til Champagnefrokost tidlig på nasjonaldagen, med mye god mat og drikke. 16.mai forårsaket at halv stang og hel stang kom litt sent, men til slutt var alle samlet rundt bordet i finstaken, og det ble den beste frokosten jeg noen gang har vært med på! Alle var i godt humør (kanskje det har noe med de 8 sprudlende flaskene som ble delt på de 13 sprudlende som var tilstede), og 17. mai var offisielt i gang!
Etter hornmusikk rundt bordet, “burn, burn, etter burn og etter burn” – Frøken Elfunk, herrenes og damenes tale var talt, frokostbordet var tømt for mat og Champagneflaskene tomme, reiste bråketoget ned til sentrum, og plasserte oss godt til rette på Sjøhuset Skagen. Her visste vi at vi ville finne verdens beste servitør, Valdimar. Han passet på at ingen hadde tomme glass, og hurra-stemningen varte og rakk, og latteren klang pent med nasjonalsangen hele dagen.
Nasjonaldagen betyr jo overhodet ikke at enn skal oppføre seg respektabel. Det har i alle fall ikke jeg lest noen plass, og etter noen glass med vin, var det veldig enkelt å oppføre seg etter eget ønske. Slapp av mamma, jeg gjorde ingenting som du ikke trenger å være stolt av, men som vanlig klarte din vakre, snille engel som snart får vinger, å drite seg litt ut.
Det er jo en ny liksom-kul greie som alle skal drive med i tider og utider for tiden. Dette heter planking, og jeg regner med alle har fått det med seg, siden ingen visste om hva planking var, før alle medier begynte å advare oss mot å gjøre det. Men i alle fall, etter å ha sett noen planke mellom oppstillingen til forsvaret, og Elfunk planket på bordet vårt inne på Skagen (takk gud for at vi kjente Valdimar, ellers hadde vi nok blitt kastet ut før vi hadde fått satt oss ned), skulle jeg planke veldig pent og pyntelig oppå sten sitteplassene/gjerdet(?) langs bryggen, der hele bryggen i Stavanger kunne se meg, mens Elfunk skulle ta bilde. Og der skjedde det som jeg trodde var fysisk UMULIG at kunne skje. Bunadskjøret mitt som veier ca. ett tonn, ble løftet opp av vinden og la seg fint over ryggen og hodet mitt. Og siden jeg ikke skjønte at dette her var mulig, og ikke skjønte hva som forgikk før rumpa mi ble kald, fikk jo sånn cirka alle som satt og nytte en kald pils langs bryggen dette med seg. Snakk om familiefeiring! Jeg beklager på det sterkeste for dem som har blitt fornærmet for denne blottleggingen på selveste nasjonaldagen, men shit happends. 90 % fikk nok seg en god latter, så vær så god til dere!
Dette er per dags dato det pinligste som har skjedd meg! Sist jeg tabbet meg ut så fullstendig, var når jeg var 10 år, og prompet inne på JC når jeg egentlig bare skulle nyse. Så det var vel på tide med en ny tabbe som jeg kommer til å huske de neste tretten årene. Håper alle som var tilstede satte pris på min lille mooning, og jeg sender herved stafettpinnen videre til neste mann eller kvinne som føler for å videreføre denne flotte trenden. Jeg veit at rompa mi er heit, men andre må gjerne få lov til å vise sin neste gang. Planking er ut, mooning er inn.
Det ble uansett en herlig dag, med mange av det aller, aller beste til stedet. Dette er den flotteste syttende mai-en jeg har vært med på, og jeg takker og bukker til alle som gjorde dagen i går så flott. Dere er meg fantastiske!
Til alle som jeg ikke fikk æren av å treffe på i går, gratulerer jeg dere i dag med overstått for en flott nasjonaldag, og håper alle hadde en minneverdig feiring.
Jeg er jo veldig nasjonalistisk av meg, i alle fall på nasjonaldagen som ble feiret på den aller beste måten i går. Mitt første blogginnlegg var jo faktisk en hyllest til 17.mai! (http://camilla-blogger.blogspot.com/2009/05/syttende-mai.html) Og i går var dagen endelig her, nok en gang, og nok en gang skulle den feires! De vakre og flotte vertinnene Mari, Charlotte og Agusta inviterte til Champagnefrokost tidlig på nasjonaldagen, med mye god mat og drikke. 16.mai forårsaket at halv stang og hel stang kom litt sent, men til slutt var alle samlet rundt bordet i finstaken, og det ble den beste frokosten jeg noen gang har vært med på! Alle var i godt humør (kanskje det har noe med de 8 sprudlende flaskene som ble delt på de 13 sprudlende som var tilstede), og 17. mai var offisielt i gang!
Etter hornmusikk rundt bordet, “burn, burn, etter burn og etter burn” – Frøken Elfunk, herrenes og damenes tale var talt, frokostbordet var tømt for mat og Champagneflaskene tomme, reiste bråketoget ned til sentrum, og plasserte oss godt til rette på Sjøhuset Skagen. Her visste vi at vi ville finne verdens beste servitør, Valdimar. Han passet på at ingen hadde tomme glass, og hurra-stemningen varte og rakk, og latteren klang pent med nasjonalsangen hele dagen.
Nasjonaldagen betyr jo overhodet ikke at enn skal oppføre seg respektabel. Det har i alle fall ikke jeg lest noen plass, og etter noen glass med vin, var det veldig enkelt å oppføre seg etter eget ønske. Slapp av mamma, jeg gjorde ingenting som du ikke trenger å være stolt av, men som vanlig klarte din vakre, snille engel som snart får vinger, å drite seg litt ut.
Det er jo en ny liksom-kul greie som alle skal drive med i tider og utider for tiden. Dette heter planking, og jeg regner med alle har fått det med seg, siden ingen visste om hva planking var, før alle medier begynte å advare oss mot å gjøre det. Men i alle fall, etter å ha sett noen planke mellom oppstillingen til forsvaret, og Elfunk planket på bordet vårt inne på Skagen (takk gud for at vi kjente Valdimar, ellers hadde vi nok blitt kastet ut før vi hadde fått satt oss ned), skulle jeg planke veldig pent og pyntelig oppå sten sitteplassene/gjerdet(?) langs bryggen, der hele bryggen i Stavanger kunne se meg, mens Elfunk skulle ta bilde. Og der skjedde det som jeg trodde var fysisk UMULIG at kunne skje. Bunadskjøret mitt som veier ca. ett tonn, ble løftet opp av vinden og la seg fint over ryggen og hodet mitt. Og siden jeg ikke skjønte at dette her var mulig, og ikke skjønte hva som forgikk før rumpa mi ble kald, fikk jo sånn cirka alle som satt og nytte en kald pils langs bryggen dette med seg. Snakk om familiefeiring! Jeg beklager på det sterkeste for dem som har blitt fornærmet for denne blottleggingen på selveste nasjonaldagen, men shit happends. 90 % fikk nok seg en god latter, så vær så god til dere!
Dette er per dags dato det pinligste som har skjedd meg! Sist jeg tabbet meg ut så fullstendig, var når jeg var 10 år, og prompet inne på JC når jeg egentlig bare skulle nyse. Så det var vel på tide med en ny tabbe som jeg kommer til å huske de neste tretten årene. Håper alle som var tilstede satte pris på min lille mooning, og jeg sender herved stafettpinnen videre til neste mann eller kvinne som føler for å videreføre denne flotte trenden. Jeg veit at rompa mi er heit, men andre må gjerne få lov til å vise sin neste gang. Planking er ut, mooning er inn.
Det ble uansett en herlig dag, med mange av det aller, aller beste til stedet. Dette er den flotteste syttende mai-en jeg har vært med på, og jeg takker og bukker til alle som gjorde dagen i går så flott. Dere er meg fantastiske!
Til alle som jeg ikke fikk æren av å treffe på i går, gratulerer jeg dere i dag med overstått for en flott nasjonaldag, og håper alle hadde en minneverdig feiring.
torsdag, april 28, 2011
Velkommen vår og eksamenstid!
Solen stråler faktisk i Stavanger enda, og det er virkelig fine dager. I går arrangerte kollektivet grillparty i hagen for å ønske våren og eksamenstiden velkommen, og ikke minst nyte den herlige solen. Grillingen var stor suksess, med mange hyggelige folk som tok turen innom, kald øl, høy solbrillefaktor, sommerhits, og nok en gang – god stemning. Herlig! Vi klarte til og med å holde oss ute til klokken ti, før det ble for kaldt å henge på gresset i sommerklær (for noen, jeg er jo pingle og hadde på meg hue, ullsokker og ullgenser).
Fine dager!
Fine dager!
Takker og bukker for alle som stakk innom med god stemning! Meg liker.
Ooh! Hadde mitt første betalte modelloppdrag i dag. Det var egentlig ganske kjedelig. Tror ikke jeg satser på det yrket allikevel.
onsdag, april 27, 2011
Palmemandag, langonsdag, hurratorsdag, chillefredag, skjærlørdag, familiesøndag og hyttemandag.
For min del dreier påsken seg veldig lite om religion, men veldig mye om kvalitetstid med mennesker jeg møter på altfor sjeldent. Så i år, når jeg endelig befant meg i Norge, og ikke på et hoppfelt men hjemme i Etne, stakk selvfølgelig hele familien på hytteturer eller på Kiel-ferjetur, og etterlot meg alene hjemme. Og jeg som i de siste fem-seks årene har hørt rykter om stort savn og skuffelse for at jeg aldri er hjemme, lærte i år at dette faktisk bare har vært tull – all along. Men dess bedre tid hadde jeg til eksamenslesing. Høhø. Jeg skal være ærlig. Planen var å lese minst fem timer om dagen, men dette lar seg rett og slett ikke gjøre når enn skal feire bursdager, lage middag til fine folk (veldig fin kvalitetstid forresten), nyte 22 varmegrader på terrassen, spise familiemiddag på hytta, raie påskefesten på påskelørdag (tradisjon i Etne)og ha litt mer kvalitetstid når resten av familien har returnert fra ferjetur. Det er fortsatt 27 dager til første eksamen, og jeg skal helt seriøst legge meg i selen frem til da, og bestå eksamen med glans. Selene ville bare ikke på i påsken.
Til tross for at hele familien som savner meg så veldig stakk av, var veldig mange fine folk hjemme, noe som gjorde påsken proppet full med kvalitetstid og god stemning. Påsken i år var nok en gang herlig! Jeg tror faktisk nesten alle i dette land har hatt en fin påske i år, i alle fall alle de 300 bestevennene mine på facebook. Jeg har faktisk fått med meg mange fine facebookoppdateringer i løpet av påsken (det var sikkert de to dagene jeg faktisk satte meg ned og leste til eksamen), og skjønner at det ikke bare er jeg som har hatt en fin påske.
Litt påskebilder fra det eneste fjellet jeg kom meg opp på i påsken, hvor vi feiret bursdager. God stemning!
Hvitveis - sikkert vårtegn.
Påskeharen kom på besøk i fjellet
Litt kubbespilling. Jentelaget lot guttelaget vinne, det blir så dårlig stemning hvis ikke..
Farfar
En hoggorm varmet seg også i solen
Pappa har laget en hytte på hjul, som han har kjørt opp i skogen. Perfekt plassering for litt herlige hyttemandag med familien, spill, grilling, kakespising og hoggormtitting.
Tiden fremover bringer mange innedager med eksamenslesing, en uke på Bømoen (lykke), mange røde øyne (har hengt opp allerginetting i vinduet, og satser på at de fleste røde øynene jeg får fremover bare kommer av for mye faglitteraturlesing) og ut på kvelden for å jakte etter is (så utrolig lov når det innebærer tusling, premie for nok en eksamenslesingsdag, vår og fint vær). For å sette en kick off for de neste ukene, blir det grilling og god stemning i hagen vår i morgen, hvor i alle fall jeg skal ønske våren og eksamensperioden velkommen. Smilefjes.
lørdag, april 16, 2011
Karius og Baktus - posen
Før jul så hadde jeg en ikke-spise-godteri-periode, som varte i ca. 8 uker. Når jeg hadde bevist for meg selv at jeg faktisk klarte å slutte, tok jeg likså godt og begynte igjen – siden jeg når som helst faktisk kan slutte, så lenge jeg vil slutte. Det viser seg at godteri er jo ganske så godt. Og det viser seg også at det er veldig enkelt å finne en hvilken som helst unnskyldning for å innta litt godteri.
Bare sjekk her:
- Det er jo snart helg
- Det er helg
- Blåmandag
- Jeg har jo trent i dag
- Æsj, er i litt dårlig humør. Godteri?
- Må jo ha litt godteri på kino
- Kose oss litt i kveld?
- Skal jo på besøk
- Får jo besøk
- Jeg har jo vært ute og gått ganske mye i dag
- Kvikklunsj er jo obligatorisk når du har hatt ski på beina
- Er jo på fjelltur
- Jeg har jo bursdag
- Han/hun har jo bursdag
- Det regner
- Det er så fint vær!
- Kaffe og sjokolade? Ja? Ja.
- Fire timer bed.øk, trenger motivasjon
- Eksamenstid
- Det er påske
- Det er jul
- Det er syttende mai
- Det er mørkt ute
- Det er sommerferie (altså umulig å følge med på om det er helg eller ikke)
Det er rett og slett alltid en grunn til å spise godteri. Jeg må få litt mer disiplin, og slutte å overtale meg selv. Dritt i at det ikke er sunt, for det er jo faktisk sunt for sjelen, men jeg tror Karius og Baktus vil få noen fine boforhold hvis jeg skal fortsette slik som jeg gjør nå.
Men i dag er det lørdag, og bursdagen min, så what the hell, lørdagsgodteri!
Det er forresten påske også, Jesus skal dø og stå opp igjen, jeg skal lese til eksamen hjemme i Etne, stå på ski og sist men ikke minst: spise godteri. Et bedre liv starter neste, neste uke.
God påske alle fine folk, og takk for alle flotte og feiende bursdagshilsener.
What's for dinner?
Bare sjekk her:
- Det er jo snart helg
- Det er helg
- Blåmandag
- Jeg har jo trent i dag
- Æsj, er i litt dårlig humør. Godteri?
- Må jo ha litt godteri på kino
- Kose oss litt i kveld?
- Skal jo på besøk
- Får jo besøk
- Jeg har jo vært ute og gått ganske mye i dag
- Kvikklunsj er jo obligatorisk når du har hatt ski på beina
- Er jo på fjelltur
- Jeg har jo bursdag
- Han/hun har jo bursdag
- Det regner
- Det er så fint vær!
- Kaffe og sjokolade? Ja? Ja.
- Fire timer bed.øk, trenger motivasjon
- Eksamenstid
- Det er påske
- Det er jul
- Det er syttende mai
- Det er mørkt ute
- Det er sommerferie (altså umulig å følge med på om det er helg eller ikke)
Det er rett og slett alltid en grunn til å spise godteri. Jeg må få litt mer disiplin, og slutte å overtale meg selv. Dritt i at det ikke er sunt, for det er jo faktisk sunt for sjelen, men jeg tror Karius og Baktus vil få noen fine boforhold hvis jeg skal fortsette slik som jeg gjør nå.
Men i dag er det lørdag, og bursdagen min, så what the hell, lørdagsgodteri!
Det er forresten påske også, Jesus skal dø og stå opp igjen, jeg skal lese til eksamen hjemme i Etne, stå på ski og sist men ikke minst: spise godteri. Et bedre liv starter neste, neste uke.
God påske alle fine folk, og takk for alle flotte og feiende bursdagshilsener.
What's for dinner?
torsdag, april 14, 2011
Eg har navnet på de involverte
Jeg skal innrømme en ting etter helgens begivenheter. Oslo er ikke så ille som jeg en gang syns. Det betyr ikke at jeg liker Oslo, men Oslo begynner å se bedre ut. Dette har nok med det herlige t-skjorteværet, den fine utevinen og det gode selskapet å gjøre, men Oslo skal få et smilefjes i margen for leveringen av seg selv i helgen.
Jeg ankom Oslo på fredag, og reiste rett ut til en av verdens beste tanter, for middag og rødvin, før Oslo og SSS tok meg godt imot på lørdags formiddag. Grünerløkka er visstnok “The place to be” når solen skinner, og vi stakk til en av Oslos lengste bardisker og fant den forsvunnede nordlendingen. Sannheten om falske Paris Hilton-solbriller (finnes det?), allergier som dukker opp når du vil ha fullt utbytte av diettpenger, og innrømmelsen om at enn trenger faktisk ikke drikke Cava – det funker fint med hvitvin og øl, kom frem, og stemningen for kveldens konsert var ladet. Konserten som stod på agendaen for kvelden, var guttene fra Vestlandet, nemlig Kaizers Orchestra.
Ruter, kreppet hår og rødvinssmil var temaet for anledningen, noe som kanskje kommer frem på bildene under. Sindre er fotografen, og ba fint om drømmescenario “Jenter har putekrig i sengen” (dessverre ikke i undertøy denne gangen), og fikk selvfølgelig det. Jeg er ikke helt sikker på om vi er på samme stadiet som “Victoria Secret modeller hopper rundt i dyrt undertøy og slår hverandre lett med puter”, men det er jaggu ikke langt ifra.
Konserten. Den burde fått sin egen bok. Den kommer på DVD, og jeg gleder meg. Dette var tidenes konsert, og som Aftenposten skrev: “De satte fyr på scenen, bokstavelig talt!”. Det var rocking, oljefat, bilfelger, omping og et leven av det sjeldne på scenen. Spektrum fikk til og med lyden til å funke denne gangen, og timene gikk fortere enn det burde fysisk vært mulig. Konserten var plutselig slutt etter 10 minutter med allsang, fra de siste linjene i Die Polizei. Kaizers hadde gått av scenen, men et fullsatt Spektrum ville vel hylle Norges desidert beste liveband. Fy fabian, det finnes ikke annet å si, enn: Kaizers – vi møtes igjen!
Jarle Bernhoft var forresten fremme og varmet opp scenen, han burde kanskje ikke fått sin egen bok som Kaizers, men i alle fall sin egen konsert. Det var fine toner, og en rockabilly kul type på scenen.
Nerder og sosser på tur:
- “Eg må jo ikkje drikke Cava.” (Det skal sies at dette er det mest sossete jeg har hørt blitt uttalt i samvær med denne gjengen)
- “Kvifor tok eg ikkje Oslo-guiden på tysk, då kunne eg jo øvd meg litt!”
- Opplæring av anonym, i hvordan du utfører en perfekt fake wake up, hvis du befinner deg i et rom hvor folk ikke har fått med seg at du er tilstede, og begynner å tusle halvnaken rundt i rommet
Hvordan du ikke skal oppføre deg på konsert:
- Lage dine egne melodier, og synge på andre deler av teksten i forhold til sangen og teksten som blir sunget. Serr.
- Hallo! Jan Ove Ottesen står i bar overkropp på scenen, hvem prøver du å lure? Tror du at du har noe å komme med..? Serr.
- Vær så snill, jeg er 160 centimeter, det er lite hyggelig når du sitter på ryggen til kompisen din for å kunne se bedre. Føkk åff.
- Ta bilder sammen med så kalte a-liste kjendiser fra Norge. Wiwiwiii
Har ingen god avslutning på skrivet, men avslutningen i Oslo var kingkung med rødvin, akerbrygge og nok en gang - god stemning. Helgen var perfekt. Oslo var godkjent. SSS rocker. Kreppet hår er nesten like kult som Christer Falck (hahaha, “Hva? Det er vel ikke pinlig å ta bilde sammen med meg, vel?!”, som om du er en a-liste kjendis!)
Krepping av hver eneste hårstrå. Vi var kulest på konserten. Grantert.
Rumpesprekk.
Fred og krig og alt det der.
fredag, april 08, 2011
Det lukter bensin av kjolen din mor
Fredag er favoritt dagen av alle dagene som jeg tilbringer på skolen. Dette har ingenting med å gjøre at det snart er helg, det har rett og slett med det å gjøre at det er kakefredag. Kakefredag kommer av at vi dette semesteret begynner klokken nullåttenullnull, har to timer statistikk, en time fri, og to timer statistikk igjen. For å få kvelt denne fritimen, ble det bestemt at vi skulle ha kaketime.
Denne fredagen var det min tur, og etter å ha vasket ned leiligheten (som det også var min tur til å gjøre), ble det kakebaking. Jeg er ingen baker. Jeg har gjort mange feil. Skitnet til det nyvaska gulvet. Begynt på nytt igjen med kaken etter en liten feil, men endelig har jeg nå en kake å vise til i morgen i kaketimen. Den er faktisk blitt litt kul også.
Siden alle kaker jeg har laget er blitt lite suksessfulle gjennom tidene, med unntak for gulrotkake, falt selvfølgelig valget på nettopp denne. Men denne gang har jeg pyntet den med en kanin! OG gulrøtter! Smaken er jeg selvfølgelig usikker på, men så lenge pynten er kul, er alt bra.
Husmor Camilla, har slått til - IGJEN!
I morgen er det Oslo, besøke tante og møte SSS, før det braker laus på Kaizers Orchestra! Det her blir helgen som aldri vil bil glemt. Jeg gleder meg.
Skal forresten laste opp bilde av kaken. Men det blir etter helgen. Håper du klarer å vente i spenning.
Denne fredagen var det min tur, og etter å ha vasket ned leiligheten (som det også var min tur til å gjøre), ble det kakebaking. Jeg er ingen baker. Jeg har gjort mange feil. Skitnet til det nyvaska gulvet. Begynt på nytt igjen med kaken etter en liten feil, men endelig har jeg nå en kake å vise til i morgen i kaketimen. Den er faktisk blitt litt kul også.
Siden alle kaker jeg har laget er blitt lite suksessfulle gjennom tidene, med unntak for gulrotkake, falt selvfølgelig valget på nettopp denne. Men denne gang har jeg pyntet den med en kanin! OG gulrøtter! Smaken er jeg selvfølgelig usikker på, men så lenge pynten er kul, er alt bra.
Husmor Camilla, har slått til - IGJEN!
I morgen er det Oslo, besøke tante og møte SSS, før det braker laus på Kaizers Orchestra! Det her blir helgen som aldri vil bil glemt. Jeg gleder meg.
Skal forresten laste opp bilde av kaken. Men det blir etter helgen. Håper du klarer å vente i spenning.
tirsdag, april 05, 2011
Bygdeidyll
I helgen var det tre personer fra mine bygdetrakter som havnet i koma grunnet overdose. Hva skjedde med den søte bygdeidyllen, der det galneste og farligste vi fant på var råning, henging på kebabsjappa og drikke hjemmelaget kiwivin, og den eneste som gikk på sterkere saker enn Red Bull, salvie og røykte sine egne sokker, var den lokale karakteren? Er jeg blitt så gammel at jeg kan si, alt var bedre før?
I dag er det regn, regn og triste farger. I går var det stor sol, tusling ute, spise is og lese aviser på biblioteket. I kveld er det Umeå4ever på kino, og jeg er spent. Sist jeg så norsk spillefilm på kino, var Max Manus. Og hvilken norsk film kan vel toppe den (med unntak for Søndagsengler, selvfølgelig)?
Det er forresten mer spennende å skrive, enn å lese til eksamen.
O ’store eksamenslesingskonsentrasjon, kom til meg.
(Etter påminnelse av frøken Monsen, er ikke Max Manus den siste norske filmen jeg så på kino. Det var Kongen av Bastøy, som også skal en del til for å toppe. Jeg skylder på koppen med rødvin som ble inntatt i løpet av filmen)
I dag er det regn, regn og triste farger. I går var det stor sol, tusling ute, spise is og lese aviser på biblioteket. I kveld er det Umeå4ever på kino, og jeg er spent. Sist jeg så norsk spillefilm på kino, var Max Manus. Og hvilken norsk film kan vel toppe den (med unntak for Søndagsengler, selvfølgelig)?
Det er forresten mer spennende å skrive, enn å lese til eksamen.
O ’store eksamenslesingskonsentrasjon, kom til meg.
(Etter påminnelse av frøken Monsen, er ikke Max Manus den siste norske filmen jeg så på kino. Det var Kongen av Bastøy, som også skal en del til for å toppe. Jeg skylder på koppen med rødvin som ble inntatt i løpet av filmen)
fredag, april 01, 2011
Haiking.
På mandag befant jeg meg i den stakkarslige situasjonen å befinne meg på gudsforlatte Randaberg. Det viser seg at å komme seg bort fra Randaberg, skal være litt ekstra vanskelig. Sikkert i håp om at folk skal være dumme nok til å tro at dem bare må bli på Randaberg resten av livet, og befolke plassen. Eventuelt at dem tror at hvis du befinner deg på Randaberg i noen timer, så finner du den evige lykken, og velger å bosette deg der – og befolke plassen. Heldigvis, er ikke jeg så dum som du skulle tro, så når jeg fant ut at det ikke gikk noen busser før om fire timer, så begynte jeg å tusle bort fra Randaberg, for å finne en ny bussholdeplass.
Det visste seg at neste buss ikke gikk før om en time, og med min tålmodighet, droppet jeg vrderingen av å henge rundt på en bussholdeplass langs veien, rett utenfor Randaberg i en time. Så valgene stod mellom følgende:
1. Gå tilbake til Stavanger (ganske uaktuelt, siden det er langt, stort sett bare motorvei å gå på, og jeg var giddelaus)
2. Haike.
Jeg har haiket før, og tenkte at det kan jo ikke være noe problem å gjøre dette igjen. Det var midt på lyse dagen, og det er jo måte på kor mange farlige folk som er ute på veien da. Pluss, jeg er mega sterk, så banke dem – det kunne jeg ha gjort lett hvis det hadde kommet til det.
Når jeg bestemte meg for å stikke tommelen ut i veien, syns jeg faktisk det var litt pinlig, og innså at jeg faktisk var veldig mye mer naiv når jeg var 17 år. Hvem hadde trodd at jeg skulle innrømme det? Sist jeg haiket var jeg vel 17 eller 18, og befant meg i Førde sammen med Stine. Vi ville til Bergen, og hadde verken penger eller bil. Først fikk vi skyss med en bil som var full av hundehår, før en litt merkelig trailersjåfør (og det finnes jo veldig få merkelig trailersjåfører. Heldigvis leser nok ikke min kjære bror denne bloggen, så jeg kan umulig ha fornærmet han) tok oss med resten av veien.
Men jeg fikk nå ut tommelen, og det tok skuffende 20 minutter før noen rånegutter stoppet, og jeg fikk sitte på tilbake til Stavanger. 20 minutter!! Hva skjedde med å plukke opp stakkarslige personer som står fast langs veien? Jeg kan umulig se så skummel ut!
Jeg er faktisk skuffet over bilist-Norge, og gir alle som kjørte forbi meg en smekk på fingeren. Når jeg får meg lappen, og bil, så skal jeg stoppe for alle haikere som ser litt snille ut (sånn som meg).
Peace out.
Det visste seg at neste buss ikke gikk før om en time, og med min tålmodighet, droppet jeg vrderingen av å henge rundt på en bussholdeplass langs veien, rett utenfor Randaberg i en time. Så valgene stod mellom følgende:
1. Gå tilbake til Stavanger (ganske uaktuelt, siden det er langt, stort sett bare motorvei å gå på, og jeg var giddelaus)
2. Haike.
Jeg har haiket før, og tenkte at det kan jo ikke være noe problem å gjøre dette igjen. Det var midt på lyse dagen, og det er jo måte på kor mange farlige folk som er ute på veien da. Pluss, jeg er mega sterk, så banke dem – det kunne jeg ha gjort lett hvis det hadde kommet til det.
Når jeg bestemte meg for å stikke tommelen ut i veien, syns jeg faktisk det var litt pinlig, og innså at jeg faktisk var veldig mye mer naiv når jeg var 17 år. Hvem hadde trodd at jeg skulle innrømme det? Sist jeg haiket var jeg vel 17 eller 18, og befant meg i Førde sammen med Stine. Vi ville til Bergen, og hadde verken penger eller bil. Først fikk vi skyss med en bil som var full av hundehår, før en litt merkelig trailersjåfør (og det finnes jo veldig få merkelig trailersjåfører. Heldigvis leser nok ikke min kjære bror denne bloggen, så jeg kan umulig ha fornærmet han) tok oss med resten av veien.
Men jeg fikk nå ut tommelen, og det tok skuffende 20 minutter før noen rånegutter stoppet, og jeg fikk sitte på tilbake til Stavanger. 20 minutter!! Hva skjedde med å plukke opp stakkarslige personer som står fast langs veien? Jeg kan umulig se så skummel ut!
Jeg er faktisk skuffet over bilist-Norge, og gir alle som kjørte forbi meg en smekk på fingeren. Når jeg får meg lappen, og bil, så skal jeg stoppe for alle haikere som ser litt snille ut (sånn som meg).
Peace out.
torsdag, mars 31, 2011
Vår og store smil.
Det er vel på sin plass å skrive litt om våren, når det faktisk har vært to hele vårdager på rad i oljehovedstaden. Vår betyr veldig mye glede, varme smil, bakker som begynner å bli grønne og det herlige pollenet som danser rundt i vinden. Bortsett fra sistnevnte, så er det mye fint å sette pris på når det er vår.
Vil informere om at det kommer setninger innimellom når du leser videre, som er ekkelt søte.
De siste månedene har vært hektiske med Serviceforum, men det har vært så verdt det, når vi så resultatet 17.mars. Alt gikk som planlagt, og folket så veldig fornøyde ut, både under konferansen og banketten på kvelden. Jeg har ekstremt mye tid til overs, nå som Serviceforum er ferdig, og jeg vurderer sterkt å bli en slave av SiS-sportssenter igjen. Menmen, den har vel vi alle hørt før. Jeg skal i alle fall ikke love noen ting. Det er jo så utrolig mye annet spennende det går an å bruke tiden på!
Som for eksempel:
1.Lørdag for to helger siden, tok Hallvard, også kjent som onkel, fadder og ekshusvert, meg med til Sirdalen for å stå på ski i bratte bakker, med vind i håret og ising i tennene. Grunnen til isingen er det store smilet som er klistret på tryne mitt hver gang jeg befinner meg i en nedoverbakke med ski på benene. Sirdalen har et flott skianlegg, som onkel kjenner ut og inn, siden han har jobbet som skipatrulje der tidligere. Sola skinte, snøen var fin, og hele turen toppet seg da vi kastet skiene over skulderen, og gikk opp til en fjelltopp for å kunne lage de første skisporene ned fra fjellet igjen. Det var helt fantastisk, og min første tur i løssnø. Løssnø er forresten ingenting å tulle med. Jeg gravde nemlig skiene godt ned i snøen, før jeg fløy elegant avgårde, og landet med ansiktet vendt ned i snøen, armene og stavene rett ut til siden, med mitt ekstremt herlige kvinnelige hyl når slikt skjer. Jeg lo godt, viste tommel opp til onkel – som i I’m alive, og måtte grave skiene ut fra snøen etterpå. Men steike, turen ned var MAGISK! Sikkert akkurat som i Disney. Bedre enn trening inne på sportssenter? Ja, absolutt.
2.Jeg har jo en fantastisk kjæreste, og dette er faktisk helt sant. Til jul fikk jeg i gave en reise til en storby i Mr. Europa, og valget falt på Paris. Jeg og Stine var jo i Paris på vår hippi-tur i Europa med bil i tre måneder, men da var vi lutfattige, og brukte alle pengene på Disneyland.
Våren var kommet mye lenger i Paris, enn Norge, og det var fine dager. Paris er en vakker by. Sånn er det bare. Byen har mange kule butikker, smale gater, kule skilt, spennende restauranter, fantastiske bygninger og arkitektoniske verker. Alt var fantastisk, og til og med jeg som ikke eier romantikk i meg, må innrømme at vi (som i meg og Romeo), faktisk var et litt ekkelt kjærestepar i Paris, som gikk og holdt hverandre i hånden hele tiden og så litt søte ut. Ekkelt, jeg vet, men Paris er og blir Paris.
Høydepunkter Paris:
- Siden jeg er inne på romantikkens vei: være med Romeo en hel langhelg.
- Var innom en restaurant med alle mulige pengesedler i taket, hvor vi fikk en kurv med spekepølser, en kurv med grønnsaker, så mye drikke vi ville, suppe, kjøtt, ost og den selvskrevne desserten og en über kul hovmester som satte prikken over i-en.
- Piknik i parken utenfor Eiffeltårnet, med øl, jordbær, bagetter, skriving av postkort og god stemning.
- Våren, grønne parker, t-skjortevær, fugler og søte smil.
- Henrik som fargeblind skal finne frem på metrolinjekartet.
- Mona Lisa. Bare for å ha sett hun liksom. Smilte litt i helgen også.
- Tusle rundt og se alt Paris har å by på.
- Det eneste jeg shoppet, var en et blad fra 1969, dagen etter månelandingen. Ekstremt kult.
Bedre enn å tusle inne på sportssenter? Hell Yeah!
3.Første utepilsen/vinen i går, litt kaldt, men helt på sin plass i solen. Pakket oss inn i tepper, og feiret vår kjære koreanske venn, siden han fylte 22 år. Har ingenting med alternativer til trening å gjøre, men måtte bare nevnes.
4.Våren har kommet, forhåpentligvis for å bli, og det å bruke tid på å tusle rundt i Stavanger by, er helt nydelig. Henrik tok meg med ut fra Hulen i dag, og vi tuslet langs kaien, sparket på en plastikkball og lekte i parken utenfor oljemuseet. Nok en gang, mye bedre enn å henge inne på et sportssenter.
Mange fine ting å gjøre på, og jeg må si det igjen: Det er herlig med tid til å nyte mulighetene rundt seg, som for eksempel snø og ski, og nyte våren. Henrik har hentet frem longboardet sitt og ser ekstrem kul ut (det gjør forsåvidt jeg også, når Henrik drar meg gjennom gatene i Stavanger på brettet), folk bytter til sommerdekk i gatene, fuglene lager faktisk ekstremt mye vårlyder (hvis det er lov å si), det begynner å bli grønt (øynene klør, jeg nyser, og pulten min ser ut som den tilhører en narkoman pga. alle medisinene), og sist med ikke minst: lyse morgener og lyse kvelder. Jeg DIGGER! Jeg er også vårforelsket, og alt er faktisk som det skal være når det er vår. Jeg smiler stort om dagen.
Jeg mottok forresten de nye skiene mine på mandag, og di er enda kulere enn jeg kunne ha forstilt meg.
Håper du nyter våren og de lyse kveldene like godt som meg!
(Men fra litt spøk til alvor, våren er fantastisk, men jeg skal begynne å dra meg inn på SiS mer enn hva jeg har gjort de siste månedene.)
Vil informere om at det kommer setninger innimellom når du leser videre, som er ekkelt søte.
De siste månedene har vært hektiske med Serviceforum, men det har vært så verdt det, når vi så resultatet 17.mars. Alt gikk som planlagt, og folket så veldig fornøyde ut, både under konferansen og banketten på kvelden. Jeg har ekstremt mye tid til overs, nå som Serviceforum er ferdig, og jeg vurderer sterkt å bli en slave av SiS-sportssenter igjen. Menmen, den har vel vi alle hørt før. Jeg skal i alle fall ikke love noen ting. Det er jo så utrolig mye annet spennende det går an å bruke tiden på!
Som for eksempel:
1.Lørdag for to helger siden, tok Hallvard, også kjent som onkel, fadder og ekshusvert, meg med til Sirdalen for å stå på ski i bratte bakker, med vind i håret og ising i tennene. Grunnen til isingen er det store smilet som er klistret på tryne mitt hver gang jeg befinner meg i en nedoverbakke med ski på benene. Sirdalen har et flott skianlegg, som onkel kjenner ut og inn, siden han har jobbet som skipatrulje der tidligere. Sola skinte, snøen var fin, og hele turen toppet seg da vi kastet skiene over skulderen, og gikk opp til en fjelltopp for å kunne lage de første skisporene ned fra fjellet igjen. Det var helt fantastisk, og min første tur i løssnø. Løssnø er forresten ingenting å tulle med. Jeg gravde nemlig skiene godt ned i snøen, før jeg fløy elegant avgårde, og landet med ansiktet vendt ned i snøen, armene og stavene rett ut til siden, med mitt ekstremt herlige kvinnelige hyl når slikt skjer. Jeg lo godt, viste tommel opp til onkel – som i I’m alive, og måtte grave skiene ut fra snøen etterpå. Men steike, turen ned var MAGISK! Sikkert akkurat som i Disney. Bedre enn trening inne på sportssenter? Ja, absolutt.
2.Jeg har jo en fantastisk kjæreste, og dette er faktisk helt sant. Til jul fikk jeg i gave en reise til en storby i Mr. Europa, og valget falt på Paris. Jeg og Stine var jo i Paris på vår hippi-tur i Europa med bil i tre måneder, men da var vi lutfattige, og brukte alle pengene på Disneyland.
Våren var kommet mye lenger i Paris, enn Norge, og det var fine dager. Paris er en vakker by. Sånn er det bare. Byen har mange kule butikker, smale gater, kule skilt, spennende restauranter, fantastiske bygninger og arkitektoniske verker. Alt var fantastisk, og til og med jeg som ikke eier romantikk i meg, må innrømme at vi (som i meg og Romeo), faktisk var et litt ekkelt kjærestepar i Paris, som gikk og holdt hverandre i hånden hele tiden og så litt søte ut. Ekkelt, jeg vet, men Paris er og blir Paris.
Høydepunkter Paris:
- Siden jeg er inne på romantikkens vei: være med Romeo en hel langhelg.
- Var innom en restaurant med alle mulige pengesedler i taket, hvor vi fikk en kurv med spekepølser, en kurv med grønnsaker, så mye drikke vi ville, suppe, kjøtt, ost og den selvskrevne desserten og en über kul hovmester som satte prikken over i-en.
- Piknik i parken utenfor Eiffeltårnet, med øl, jordbær, bagetter, skriving av postkort og god stemning.
- Våren, grønne parker, t-skjortevær, fugler og søte smil.
- Henrik som fargeblind skal finne frem på metrolinjekartet.
- Mona Lisa. Bare for å ha sett hun liksom. Smilte litt i helgen også.
- Tusle rundt og se alt Paris har å by på.
- Det eneste jeg shoppet, var en et blad fra 1969, dagen etter månelandingen. Ekstremt kult.
Bedre enn å tusle inne på sportssenter? Hell Yeah!
3.Første utepilsen/vinen i går, litt kaldt, men helt på sin plass i solen. Pakket oss inn i tepper, og feiret vår kjære koreanske venn, siden han fylte 22 år. Har ingenting med alternativer til trening å gjøre, men måtte bare nevnes.
4.Våren har kommet, forhåpentligvis for å bli, og det å bruke tid på å tusle rundt i Stavanger by, er helt nydelig. Henrik tok meg med ut fra Hulen i dag, og vi tuslet langs kaien, sparket på en plastikkball og lekte i parken utenfor oljemuseet. Nok en gang, mye bedre enn å henge inne på et sportssenter.
Mange fine ting å gjøre på, og jeg må si det igjen: Det er herlig med tid til å nyte mulighetene rundt seg, som for eksempel snø og ski, og nyte våren. Henrik har hentet frem longboardet sitt og ser ekstrem kul ut (det gjør forsåvidt jeg også, når Henrik drar meg gjennom gatene i Stavanger på brettet), folk bytter til sommerdekk i gatene, fuglene lager faktisk ekstremt mye vårlyder (hvis det er lov å si), det begynner å bli grønt (øynene klør, jeg nyser, og pulten min ser ut som den tilhører en narkoman pga. alle medisinene), og sist med ikke minst: lyse morgener og lyse kvelder. Jeg DIGGER! Jeg er også vårforelsket, og alt er faktisk som det skal være når det er vår. Jeg smiler stort om dagen.
Jeg mottok forresten de nye skiene mine på mandag, og di er enda kulere enn jeg kunne ha forstilt meg.
Håper du nyter våren og de lyse kveldene like godt som meg!
(Men fra litt spøk til alvor, våren er fantastisk, men jeg skal begynne å dra meg inn på SiS mer enn hva jeg har gjort de siste månedene.)
Abonner på:
Innlegg (Atom)