Eg har navnet på de involverte

Jeg skal innrømme en ting etter helgens begivenheter. Oslo er ikke så ille som jeg en gang syns. Det betyr ikke at jeg liker Oslo, men Oslo begynner å se bedre ut. Dette har nok med det herlige t-skjorteværet, den fine utevinen og det gode selskapet å gjøre, men Oslo skal få et smilefjes i margen for leveringen av seg selv i helgen.

Jeg ankom Oslo på fredag, og reiste rett ut til en av verdens beste tanter, for middag og rødvin, før Oslo og SSS tok meg godt imot på lørdags formiddag. Grünerløkka er visstnok “The place to be” når solen skinner, og vi stakk til en av Oslos lengste bardisker og fant den forsvunnede nordlendingen. Sannheten om falske Paris Hilton-solbriller (finnes det?), allergier som dukker opp når du vil ha fullt utbytte av diettpenger, og innrømmelsen om at enn trenger faktisk ikke drikke Cava – det funker fint med hvitvin og øl, kom frem, og stemningen for kveldens konsert var ladet. Konserten som stod på agendaen for kvelden, var guttene fra Vestlandet, nemlig Kaizers Orchestra.


Ruter, kreppet hår og rødvinssmil var temaet for anledningen, noe som kanskje kommer frem på bildene under. Sindre er fotografen, og ba fint om drømmescenario “Jenter har putekrig i sengen” (dessverre ikke i undertøy denne gangen), og fikk selvfølgelig det. Jeg er ikke helt sikker på om vi er på samme stadiet som “Victoria Secret modeller hopper rundt i dyrt undertøy og slår hverandre lett med puter”, men det er jaggu ikke langt ifra.


Konserten. Den burde fått sin egen bok. Den kommer på DVD, og jeg gleder meg. Dette var tidenes konsert, og som Aftenposten skrev: “De satte fyr på scenen, bokstavelig talt!”. Det var rocking, oljefat, bilfelger, omping og et leven av det sjeldne på scenen. Spektrum fikk til og med lyden til å funke denne gangen, og timene gikk fortere enn det burde fysisk vært mulig. Konserten var plutselig slutt etter 10 minutter med allsang, fra de siste linjene i Die Polizei. Kaizers hadde gått av scenen, men et fullsatt Spektrum ville vel hylle Norges desidert beste liveband. Fy fabian, det finnes ikke annet å si, enn: Kaizers – vi møtes igjen!


Jarle Bernhoft var forresten fremme og varmet opp scenen, han burde kanskje ikke fått sin egen bok som Kaizers, men i alle fall sin egen konsert. Det var fine toner, og en rockabilly kul type på scenen.

Nerder og sosser på tur:
- “Eg må jo ikkje drikke Cava.” (Det skal sies at dette er det mest sossete jeg har hørt blitt uttalt i samvær med denne gjengen)
- “Kvifor tok eg ikkje Oslo-guiden på tysk, då kunne eg jo øvd meg litt!”
- Opplæring av anonym, i hvordan du utfører en perfekt fake wake up, hvis du befinner deg i et rom hvor folk ikke har fått med seg at du er tilstede, og begynner å tusle halvnaken rundt i rommet

Hvordan du ikke skal oppføre deg på konsert:
- Lage dine egne melodier, og synge på andre deler av teksten i forhold til sangen og teksten som blir sunget. Serr.
- Hallo! Jan Ove Ottesen står i bar overkropp på scenen, hvem prøver du å lure? Tror du at du har noe å komme med..? Serr.


- Vær så snill, jeg er 160 centimeter, det er lite hyggelig når du sitter på ryggen til kompisen din for å kunne se bedre. Føkk åff.
- Ta bilder sammen med så kalte a-liste kjendiser fra Norge. Wiwiwiii

Har ingen god avslutning på skrivet, men avslutningen i Oslo var kingkung med rødvin, akerbrygge og nok en gang - god stemning. Helgen var perfekt. Oslo var godkjent. SSS rocker. Kreppet hår er nesten like kult som Christer Falck (hahaha, “Hva? Det er vel ikke pinlig å ta bilde sammen med meg, vel?!”, som om du er en a-liste kjendis!)



Krepping av hver eneste hårstrå. Vi var kulest på konserten. Grantert.

Rumpesprekk.



Fred og krig og alt det der.